,

Surtvarden

Det hadde snødd en del om natten, men ikke nok til at jeg vurderte noe annet enn støvler som fottøy for dagens tur. Målet var Surtvarden på Holtefjell.
Jeg har vært i dette området mange ganger i løpet av barndommen. Langvannet og Kroktjern, rett vest for kollen var ofte målet for fisketurer med bestefar. 
Den enkleste veien inn i området går fra nord, via Bingen og veien over til Lampeland. Den er ikke mye trafikkert så jeg ble nødt til å brøyte vei selv.

Heldigvis var det ikke kommet mer enn at min bybil klarte brasene. Men ved Nedre Lia støtte jeg på et annet problem. Her tok jeg av hovedveien og fortsatte på en skogsbilvei sørover, men jeg hadde ikke kjørt lenge før jeg måtte gi opp prosjektet. Det lå blåis under snølaget og bilen danset rundt som Bambi på isen under disse forholdene. Bilen ble parkert ved Nedre Lia og jeg fikk en noe lenger gåtur enn jeg hadde foresett.

Jeg labbet i vei som en Bambi på isen jeg også de 3-4 kilometerne sydover til Kroktjern. Fordelen med å gå versus å kjøre bil er at du får med deg mye mer av det som befinner seg i synsvidde fra veien, så jeg hadde en fin tur ned. Ved Kroktjern tok jeg inn mot øst og gikk på en sti rundt sørenden av vannet.

I følge kartet skulle det være mulig å følge stien videre et godt stykke opp lia mot Surtvarden, men den ble borte for meg. Da var det ikke annet å gjøre enn å peile seg inn mot toppen og fortsette i terrenget. Heldigvis er skogen glissen her så det er enkelt å holde oversikten. I tillegg er bunnen lettgått med mye blåbær- og røsslyng.

Turen opp er ikke mer enn en kilometer lang, og jeg kom greit opp litt sør for toppen. Toppområdet er enda mer glissent bevokst enn lia og det åpnet seg utsikt i flere retninger. Selve steinvarden på Surtvarden var synlig fra der jeg kom opp, så det ble en enkel tur bortover til den. Herfra er det enda bedre utsikt til områdene rundt. De østre og nordlige delene av Holtfjell ligger synlig like ved, men det mest spektakulære utsynet er mot vest til Blefjell. Og særlig nå som det ligger snø på toppene blir det herlig kontrast mot den blå himmelen.

Jeg fikk fotografert litt, men kulda og vinden gjorde at dette ikke var et blivende sted.

Returen ble meget enkel denne gangen i og med at jeg kunne følge mine egne fotspor i de 6-7 cm med nysnø som hadde kommet. Og 6,5 kilometer senere var jeg ved bilen igjen.

Turen var på 13 kilometer og varte drøyt 3 timer.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *