Alt lå til rette for at dette kunne bli en våt tur. Regnbygene hadde kommet og gått det siste døgnet. Det var riktignok opphold da jeg parkerte bilen ved MIF-hytta. Men jeg hadde ikke gått lenge før den første regnbygen satte inn.

Egentlig er ikke regn noe problem når man vet at det kommer. Det er bare å kle seg deretter. Det at sikten ofte blir litt redusert i regnvær er nesten verre. Og i dag skulle jeg til Leitjern og Vestknabben, begge steder med fin utsikt i penvær.

Uansett, jeg startet med å gå Bremsarunden opp til Hellesetra, men i stedet for å følge skiløypa ned til Bremsetjern igjen fortsatte jeg å gå opp lia. Først forbi Kikut, og deretter til krysset hvor sommer- og vinterløypa skiller lag. Jeg kunne naturligvis ha fulgt vinterløypa også, men valgte den mer direkte sommerløypa.

Det hadde gått javnt oppover til jeg var på Leitjernplatået. Her oppe flater det noe ut og skogen endrer seg fra tett granskog til mer åpen furuskog. Man kommer først til Nedre Leitjern og et par hytter, før man kommer til Øvre Leitjern og Leitjernfjell. Her oppe var det så tåkete at jeg droppet å gå bortom utsiktspunktet på kanten av Leitjernsfjell, så jeg fortsatte bare videre mot Vestknabben.

Området mellom Leitjern og Vestknabben er ikke mer enn halvannen kilometer i lettkupert terreng, så det tok ikke lang tid før jeg var der borte også. Været var akkurat like tåkete her, så utsiktspunktet ble droppet nok en gang.

Da var det bare å vende nesa hjemover, via Nedbergdammen. Det er tildels ganske flatt og myrete mot Nedbergdammen, og her fikk jeg virkelig merke hvor stor forskjell siste dagers regn har gjort. Myrer som tidligere nesten har vært helt tørre, er nå så blaute at jeg var glad jeg hadde tatt på de høyeste støvlene jeg har.

Ved Nedbergdammen virket det som om sola hadde tenkt til å bryte gjennom. Forsøket varte ikke mer enn et par minutter, så plasket det ned igjen.
Fra Nedbergdammen fulgte jeg anleggsveien ned til veien fra Bråtasetra og fulgte den opp til Hellesetra. Derfra gikk jeg Bremsarunden motsatt vei av hva jeg normalt gjør tilbake til bilen.
Da jeg kom ned til Bremsetjern for annen gang, stoppet klokka av en eller annen grunn å tracke turen, med det resultat at den snøyt meg for 1,5 kilometer, uten at det er så utrolig viktig i det store og hele.

Kart:

Bilder: