Sveinsbuvarden

Sveinsbuvarden var første topp i år hvor det var berettiget håp om snaufjell på toppen. Kartet kunne i alle fall indikere at det ikke var noe vegetasjon der. Men opp dit var det en tur gjennom skogen.

Jeg kjørte bilen inn til parkeringsplassen ved Raje. Derfra går det blåmerka sti videre, først opp til Sveinsbu, og dernest opp til varden. Fra parkeringsplassen er det 3,6 kilometer opp til Sveinsbu. Stien er en del av rutenettet mellom KOT’s koier, og jeg startet turen på strekket mellom Sørmyrseter og Sveinsbu.

Til å begynne med var terrenget ganske flatt og myrete, men det gikk ikke lang tid før jeg begynte på en lang, men ikke altfor krevende stigning, som varte helt opp til Sveinsbu. I bunnen av bakken var det klassisk lavlandsvegetasjon, med tett granskog. Heldigvis endret dette seg ganske fort. Berget slo gjennom, og det ble mer lyng og spredt furuskog.

Bak meg hadde jeg fra tid til annen fin utsikt til Skrimtoppene. Det var usedvanlig godt maivær, men derfor var det også litt disig, så fjellene lengst unna ble litt utydelige.

Etter 2 kilometer med motbakker var jeg oppe ved Sveinsbu. Det er en fint beliggende koie som KOT drifter. Jeg gjorde ikke noe lenger stopp her, men gikk raskt videre den siste bakken opp til Sveinsbuvarden.

Her var det ganske riktig nesten helt fritt for trær, enda toppen ikke er særlig mer enn 750 meter høy. Og fin utsikt var det i alle retninger. Sørover stoppet utsikten fort i Skrim, mens vestover så man inn i Telemark, mot Lifjell og Gaustatoppen. I nord og øst er det de kjente fjellområdene i Buskerud som okkuperer horisonten.

Ned igjen var det bare å gå tilbake samme vei som jeg kom.
Turen var på 7 kilometer, og tok 2,5 timer.

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *