Kjerringvik

Dagens tur gikk for det meste på Kyststien mellom Kjerringvik og Ula. Jeg kjørte Kjerringvik og fant en gjesteparkering der hvor jeg kunne starte turen.

Kyststien er godt merket hele veien ned mot Ula. Nå skulle ikke jeg fullt så langt, men nesten. Ruta går hovedsakelig på små hytteveier, og de er det en del av på kryss og tvers, så blåmerkinga er kjærkommen.

Etter et par kilometer på lettgåtte skogsbilveier skulle jeg ta første avstikker fra Kyststien, for å gå opp på Kjerringberget. Det er det høyeste “fjellet” i området med sine 116 moh. Bakken opp mot toppen ble etter hvert av det bratte slaget, men det var fortsatt kjørevei, for det ligger hytter helt opp mot toppen også. De siste hundre meterne mot toppen gikk på vanlig sti. Det var spesielt fin utsikt innover i Vestfold, hvor man kan se mye av Sandefjord og Larvik kommuner.

Stien over toppen går bratt ned lia mot Kyststien igjen, bratt, men med utlagt trapp de verste passasjene, så det ble en grei tur ned igjen. Og deretter fortsatte turen sørover langs hytteveiene igjen.

I nærheten av Herfell var jeg kommet så langt syd på kyststien som jeg skulle. Nå ventet en liten avstikker opp på Kjerringfjell før jeg skulle gå tilbake igjen mer eller mindre samme vei.

Turen opp på Kjerringfjell var ikke mer enn drøy halvkilometer. Jeg gikk helt ut til pynten for å få best utsikt. Det var særlig kystlinja som var synlig herfra. I sør kunne jeg se Ulabrand-statuen i Ula, og ute i havet, Svenner fyr. Østover så jeg over til Folehavna, ytterst på Vesterøya i Sandefjord.

Tilbake igjen gikk jeg for det meste samme vei jeg kom, men mot slutten tok jeg en annen sti inn mot Kjerringvik. Det var ikke en udelt suksess. Mye av veien var det god sti, men et område forsvant stien for meg og jeg gikk feil på et par klipper, så det ble mye unødvendig tidsbruk en periode før jeg hentet meg inn og kunne paradere inn i Kjerringvik.

Kart:

Bilder: