I dag var målet et område helt syd på Vestskogen. Jeg hadde tenkt å traversere en åsrekke som danner den sydlige grensen av Vestskogen, mot Hof og Bergsvannet.

Jeg parkerte bilen ved stengt bomvei inn til Kabretta, og ruslet litt vestover på Bergsveien til jeg kom til en liten veistump ved Heierstad som ledet i riktig retning, nordover. Den var bare 100 meter lang. Da gikk den over til å være sti, og stigningene til dagens første topp begynte. Det er rundt 300 meter stigning opp til Sæteråsen. Heldigvis kunne jeg følge grei sti langt opp lia, og etter hvert krysset denne med den samme bomveien som jeg ikke hadde noen mulighet til å kjøre inn. Jeg fulgte den til den snodde seg rundt vestsiden av Sæteråsen. Da tok jeg av østover og fulgte åsryggen opp til toppen. I luftlinje skulle det dreie seg om en 5-600 meters tur, men terrenget var irriterende kupert med berghyller og kløfter som gjorde det vanskelig å holde en rett kurs. Men jeg fikk nå zik-zaket meg opp til toppen og ble belønnet med 0 utsikt. Vegetasjonen vokste tett på alle kanter. Det er mulig det går an å finne litt utsikt dersom man drar seg mot sydenden av kollen, men jeg droppet det, og karret meg heller videre.

Neste topp var Haukelifjell. Den ligger i flukt med Sæteråsen så det var bare å følge åsryggen østover og ned mot Haukelimyra. Terrenget var det samme ekkelt kuperte, så det ble en del gåing på kryss og tvers her også. Vel nede ved Haukelimyra så jeg det neste målet på andre siden. Da var det bare å krysse myra, og gå i gang med nok en motbakke. Fortsatt var ikke terrenget på min side, men bakken var ikke så lang her så det gikk uten for mye frustrasjon. På Haukelifjell var det et par punkter med fin utsikt sørover, men heller ikke denne toppen kan regnes som et godt utsiktspunkt.

Jeg fortsatte å holde åsryggen i sørøstlig retning, og jeg fortsatte å slite med lite turvennlig terreng. Nå var jeg på veg til Høgås. Opplegget var det samme som sist: ned åsryggen fra Haukelifjell og opp en ny åsrygg til Høgås. Ned fra Haukelifjell var terrenget uveisomt, som jeg hadde blitt vant til, men da jeg skulle begynne oppstigningen til Høgås endret terrenget karakter. Det ble jevnere underlag med lyng og glissen furuskog. Sikten gikk fra å være maks 20 meter til å bli bortimot 100 meter enkelte steder, og jeg fant sågar en noe utydelig sti som hadde helt riktig retning. Jeg mista den etter hvert men hadde likevel god kontroll og god fart mot toppen av Høgås. Heller ikke på denne toppen var det noe utsikt så jeg toget videre.
Jeg fulgte åsryggen ned her også, og i bunnen av den kom jeg endelig ut på en god gammeldags sti. Og det var ikke en hvilkensomhelst sti. Jeg hadde kommet meg ned på Bergstigen som har status som nasjonalt vegminne. Og enda bedre: jeg kunne fått tatt de to siste toppene nesten utelukkende ved å følge stier. Jeg fulgte Bergstigen et stykke, men etter hvert måtte jeg ta av på en sti som ledet i retning av mitt neste mål, Bergstighøgda. Det bød på lite utfordringer. Jeg fulgte stien til den var på sitt nærmeste av toppen, og da var det bare en drøy 100 meters avstikker inn i terrenget med grei stigning til jeg kunne krysse av Bergstighøgda også.
Jeg gikk tilbake samme vei igjen og fortsatte videre på stien til dagens siste mål, Kuåsen. Det var samme opplegg her. Jeg fulgte stien til den var på sitt nærmeste av toppen, og så var det bare en liten tur inn i terrenget. Nå var det bare turen tilbake til bilen som gjenstod. Jeg fulgte stiene tilbake igjen samme vei som jeg hadde kommet. Jeg passerte stedet der jeg hadde kommet ned på stien fra Høgås og fortsatte å følge stien i sydlig retning. Det tok ikke lang tid før den begynte å sno seg ned åssiden mot bygda ved foten. Et godt stykke nede i lia krysset stien den samme bilveien som jeg hadde gått litt på opp til Sæteråsen. Herfra fulgte jeg denne veien ned all den tid bilen var parkert nede ved enden av veien, ved bommen. Det ble en behagelig marsj på god vei i en kilometer eller deromkring.
Alt-i-alt en tur på 13,5 kilometer, som ble unnagjort på 3,5 timer.