,

Prestvannet

Første tur i 2021. Vinter er egentlig ikke min greie, men hva skal man gjøre? Dagens mål var Prestvannet på Holtefjell. Kaldt var det også, rundt 20 blå.
Jeg kjørte inn til Hoensvannet og startet turen derfra.

Jeg har gått den løypa jeg planla på sommerføre tidligere. Nå hadde jeg med meg truger. Turen startet greit på skogsbilvei. Jeg kunne følge den helt til stedet der den krysser Prestvannselva. Derfra bar det ut i terrenget og opp langs elva.

Om sommeren går det sti opp til Prestvannet herfra. På vinterstid har man ikke den luksusen, men det hadde gått et par før meg på truger, så jeg hadde et spor å følge. Det var deilig å ha det sporet å følge opp de tyngste kneikene. Da terrenget flatet litt ut, skilte trugesporene seg og gikk videre i forskjellig retning, hvorav ingen gikk den veien jeg skulle. Jeg ble dermed nødt til å kave i løssnøen den siste halve kilometeren. Det ble en tung tur i dyp snø og tett skog, men til slutt åpnet skogen seg og Prestvannet lå foran meg.

Snøen var mer hardpakket på vannet, så det var behageligere å gå der. Jeg gikk over til et sted hvor det var litt sol, og satte meg til med termosen min der.

Selv med sol fra klar himmel var det ordentlig surt, så jeg nøyde meg med et par kopper kakao før jeg gikk videre.
Jeg hadde ikke lyst til å gå samme vei tilbake, siden den var så tung og kronglete, så jeg gikk til nordenden av Prestvannet. Der kunne jeg huke meg på en dårlig skogsbilvei som går der. Den brukes tydeligvis som tilfartsvei for de som har hytte rundt Prestvannet, så det var et godt trugespor å følge. Etter 500 meter kom jeg ned til parkeringsplassen for hytteeierne. Herfra var det fin vei ned til Hoensvannet, hvor jeg kunne ta av meg trugene og gå til fots nedover til bilen.

Det ble en tur på 6 kilometer og 2,5 timer.

Kart:

Bilder:

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar