Dagen startet grå og regntung, men siden jeg ikke hadde fått vært ute på en stund så bestemte jeg meg for en tur til skogs. Naturligvis falt valget på Finnemarka, og da mer spesifikt på et av mine «sorte hull» i marka, nemlig det nordøstre hjørnet.

Jeg kjørte til Røine på Øverskogen, og satte fra meg bilen ved bommen på skogsbilveien inn i terrenget.
Målet for turen var var tre koller i nærheten av Breviksetra. Jeg hadde også et ønske om å komme meg inn til Rassballhaugane for, om ikke annet, å se om kollene lever opp til det fargerike navnet sitt. 
Jeg ruslet i vei inn på skogsbilveien, passerte Rognebu og etter 40 minutter så jeg Breviksetra. Da var det på tide å komme seg bort fra veien og på kjent vis trøkke seg gjennom tett skog til Vindfallåsene. De lå heldigvis ikke så langt fra veien så det ble ikke så mye «bushing». Vindfallåsen og sørvestre Vindfallåsen ligger nær hverandre, så det ble to topper med relativt lite anstrengelse. Ingen av toppene hadde kvaliteter som er nevnverdige, så jeg la raskt i vei mot Almdalsfjellet. Det ble et 20 minutters stint på dels skogsbilvei, dels sti og til slutt den sedvanlige «bushinga» mot toppen. Heller ikke på Almdalsfjellet var det noe særlig å berette om. I det minste var det litt boltestål på toppen, slik at man kan se at man har kommet helt opp.
Jeg fikk karret meg ned på skogsbilveien jeg startet turen på, og fulgte den innover i terrenget i 45 minutter, i lett duskregn. Til slutt stod jeg da ved de forjettede Rassballhaugane, og kunne ta de i øyensyn selv. Litt vanskelig å vurdere om de lever opp til navnet sitt når man kommer så nær de, men på kartet ser jeg i alle fall at navnet har noe for seg. 
Veien tilbake til bilen valgte jeg å legge på stien over Grasåsen. 300 meter inn på denne stien fra veien står det et minnesmerke over en hendelse fra 2. verdenskrig. 9. april 1940 ble et britisk Short Sunderland båtfly skutt ned av tyskerne på dette stedet. Ni av de ti i besteningen ble drept, mens den tiende, Ogwyn George, overlevde et fall på rundt 1000 meter takket være tett skog og dyp snø. De ni som omkom ligger begravet ved Sylling kirke. Rundt minnesteinen ligger det vrakrester fra det nedskutte flyet. 
Jeg fortsatte videre over Grasåsen og endt til slutt opp ved Breviksetra. Derfra var det bare å følge skogsbilveien jeg hadde startet turen på tilbake til bilen.