Fortsatt litt sliten etter min variant av Topp7turen, valgte jeg å ta en rolig ettermiddagstur. Jeg kjørte inn til Damvannet like ved Eiksetra. Jeg hadde dette som startsted i fjør også, på turen over Eggekollane.

I likhet med i fjor gikk jeg inn den blåmerka stien som etter hvert går over Eggekollane. Et lite stykke opp i bakkene tok jeg til venstre på en sti som fører til Avdalen. Jeg skulle ikke så langt, men jeg kunne følge den et godt stykke opp mot Sauekollen, som var dagens første mål. Et par hundre meters bushing førte meg til en heller unnselig kolle, men da kunne jeg i det minste få sjekket ut den også.

Neste og siste mål på turen var Vallevollåsen som lå 600 meter i luftlinje fra Sauekollen. Det var ingen mulighet for stigåing så det var bare å peile seg ut en kurs i terrenget. Terrenget var rimelig lettgått, men noen få snøflekker var tunge å tråkke seg gjennom. Etter hvert fikk jeg også øye på målet. Vallevollåsen er en karakteristisk framtoning, fra flere kanter skulle det vise seg. Det var mye tett granskog som måtte forseres før jeg kunne si at jeg var oppe på toppen. Heller ikke denne er noe opplagt mål for utsiktsjegere. På toppunktet er det ingen ting å se i noen retning. Ned fra toppen tok jeg en vestlig rute mot Egga og veien som går langs den. Det var den samme tette granskogen på vestsiden også, men det gikk greit å få karret seg ned på veien. Herfra var det bare å følge vei på resten av turen.

Jeg startet med å gå opp mot Garsjø. På veien dit fikk jeg øye på Vallevollåsen igjen, og da så jeg noe jeg tror er et hogstfelt ganske nær toppen, på sørvestlig side. Der kan det nok være utsikt for de som klarer å lete opp den flekken. Jeg derimot, ruslet videre rundt Garsjø, ble opptatt med fotografering av noen kvinender, før jeg ruslet forbi Garsjøkoia, Solvang og Eiksetra. Fra Eiksetra var det bare en snau kilometer til bilen, og det var fort gjort å komme seg dit.

Turen var på snaut 9 kilometer og ble gjort unna på to timer.

 

Bilder