Da stod nok en tur til Surtvarden for tur. Skjønt det var jo omtrent et halvt år siden sist, så jeg renner jo ikke ned området. Forrige gang jeg var her måtte jeg parkere bilen ved Dokkavannet og gå til fots derfra, på grunn av isete vei. Det var absolutt ikke noe problem denne gangen.

Jeg fikk parkert ved Krokvatnet, og begav meg i vei mot Surtvarden. Det går en sti fra Krokvatnet og opp til Surtsetra. På forrige tur fant jeg ikke denne stien, men nå hadde jeg bestemt meg for å gjøre en mer helhjertet innsats. Og denne gangen fant jeg den. Den er litt lett å overse som en sti mot en av hyttene, men den snor seg forbi hytta og fortsetter videre opp lia. Det er mange høydemeter som kan tilbakelegges på denne stien, men på Surtsetra er det stopp. Herfra er det bare å finne veien selv opp på ryggen av Surtvarden.

Terrenget er bratt men lettgått så det tok ikke lang tid før jeg var oppe på ryggen. Riktignok var jeg kommet opp et stykke for langt sør, men ryggen var behagelig å gå nordover med myrer og svaberg. For øvrig en litt underlig følelse å høre det knaser under føttene når man går i myra, men så tørt er det i terrenget nå.

Surtvarden var sitt sedvanlige stilige seg. Det er fremragende utsikt i de flest retninger derfra, så jeg nøt den før jeg gikk videre østover mot Grølla.

Et av hovedmålene med turen var å få dronefotografert Grølla, og til det formålet var en kolle rett vest for vannet utmerket. Jeg fikk noen bra bilder av både Grølla og Krokvannet, og ruslet etter hvert fornøyd sørover mot Nørdre Øyvann. Det var ikke noen stier her men terrenget var åpent myrlandskap så det var greit å gå. I tillegg ble jeg hjulpet av rødmerking for skiløypa om vinteren.

Skiløypa tok meg til østenden av vannet. Det er et veldig koselig, mellomstort vann, med mange viker, nes og holmer. Dessverre var det også en dødsone rundt vannet. Om det betyr at vannet er regulert eller det bare skyldes den tørre sommeren vet jeg ikke.

På vestsiden av vannet er vi tilbake igjen ved åsryggen opp mot Surtvarden. Så det var bare å komme seg til andre siden av vannet og finn en fin passasje opp på ryggen av åsen. Deretter lette jeg meg fram til det stedet jeg kom opp, og derfra og helt ned til bilen fulgte jeg samme vei som jeg hadde kommet opp.

Det hele var en tur på snaut 8 kilometer, og den brukte jeg 3 timer på.

 

Bilder fra turen: