Dagens turmål befinner seg i et militært skytefelt. Jeg følte derfor at det var tryggest å ta turen dit nå i påska, hvor det sikkert er begrenset militær aktivitet. En viss fare for snø var det dog på denne tiden av året.

Jeg kjørte inn mot Hengsvann skytefelt. Lauvåskollen ligger et sykke inn i terrenget, men det er god vei. Veien går opp østsiden av kollen og runder rundt i nordenden og går videre ned langs vestsiden. Det gir folk mulighet til å velge hvilken side av kollen man vil gå opp. Østsiden er bratt og kort, mens vestsiden er slakere, men også lengre. Utvalget av stier på vestsiden tyder på at det er den foretrukne siden.

Men jeg gikk for en kort og bratt tur og parkerte bilen ved første og beste mulighet. Det var på en skytebane på østsiden. Lauvåskollen reiste seg nærmest som en vegg bak skytebanen. Her var det bare å ta et magadrag og stålsette seg.

I følge kartet skulle det gå en sti rett opp lia, men på grunn av snømengdene hadde jeg ikke noe håp om å finne den. Det gjorde jeg heller ikke, selv om GPS’en viste at jeg gikk rett i løypa. Jeg var heldigvis tidlig ute, slik at skaren holdt meg. Det var egentlig greit å kunne sparke seg trinn i snøen på de bratteste stedene. Der måtte jeg også ned på alle fire og ta hendene til hjelp.
Det er rundt 150 høydemeter som skal forseres, og det gikk overraskende greit. Belønningen på toppen var noen vindkast som nesten blåste meg overende. Det var relativt fritt leide i nordlig retning, noe som gjorde at det både ble fin utsikt mot Gaustatoppen og Blefjell, men også fritt leide for vinden. Og den var kald. Jeg hadde naturligvis svettet godt på turen opp, og kombinert med kald vind på toppen ble det ufyselig. Jeg skyndte meg å gå sørover på ryggen, mot kollens høyeste punkt. Der var det på ingen måte like fint som nordenden av ryggen, så jeg nøyde meg med å registrere besøket og gikk deretter tilbake igjen mot bilen. Jeg følte ikke for å være noe renessansemenneske på vei ned, så jeg fant mine egne fotspor og fulgte de helt ned til bilen.

Hele turen var på skarve 2 kilometer, og den brukte jeg en time på.