Neste topp på PF100-lista for Kongsberg, var Jondalsåsen. Nå har jeg vært mye sør for Kongsberg by i det siste, og da er det hyggelig å ta en tur nord, nærmere fjellene.
Det er fortsatt nok av snø over 600 meter, men Jondalsåsen er noen meter lavere enn det, så jeg anså den som trygg.

Bilen ble parkert ved idrettsplassen i Jondalen. Derfra kunne jeg stirre rett opp på dagens mål. Og det var høyt opp. Heldigvis går veien opp i en god slynge i terrenget, slik at stigningen blir litt mindre påtrengende. Ifølge kartet ser det ut som det går vei nesten helt opp til toppen.

Turen startet i lysløypa ved idrettsplassen. Etter en drøy kilometer i den tok det av en vei opplia, som jeg skulle følge videre. Og da var det bare å motivere seg for en motbakke som tok slutt før jeg var på toppen. Det var i all hovedsak en enkel vei å følge. Veien var så bra at jeg hadde ikke hatt noen problemer å komme fram her med egen bil, men det lar seg ikke gjøre. Det var greit å gå også.

Da veien passerte på baksiden av kollen, tok jeg av på en traktorvei, retning toppen. Det var tydelig at den har vært kjørt i vinter for det lå en iskappe igjen i veien, mens terrenget rundt var bart. Det gjorde jo at dt etter hvert ble glatt å følge veien. Men det gikk det også.

Veien gikk lenger opp mot toppen enn det kartet viste, og det fant jeg fort ut hvorfor. Jeg kom nemlig til en paragliderrampe på kanten av åsen. Det var sikkert grunnen til at veien virket vinterbrukt. De har kjørt opp ATV’er med folk og utsyr. På rampa var det en kjempeutsikt vestover i Jondalen, mot Gaustatoppen og Blefjell. Jondalen bygd lå rett under meg, og dit var det langt ned. Jonsknuten lå rett sør.

Men jeg måtte videre. Rampa lå ikke på det høyeste punktet. Dit var det fortsatt et par hundre meter gjennom skogen. Men det var lettgått og fint terreng, så det gikk fort.

Toppen hadde ingen utsikt, så jeg ruslet ned til rampa igjen og tok en kikk før jeg begav meg på tilbaketuren. Den gikk samme vei som jeg kom opp.

Turen var på 9 kilometer, og den tok meg 2,5 timer.