Tittelen på denne turen yter på ingen måte Vardåsen full rettferdighet. Men på den annen side er den ikke helt misvisende heller. Vardåsen ligger like ved Lindum gjenvinningsstasjon i Drammen. Og en av veiene opp på åsen starter inne på gjenvinningsområdet. Det var denne ruta jeg tok.

Hjemme fylte jeg bilen med skrot for å utnytte at jeg tross alt skulle til Lindums nabolag. Skrotet fikk jeg hivd, og bilen ble etterpå parkert like ved porten til Lindum. Derfra spaserte jeg langs utkanten av avfallsplassen. I skogkanten begynte stigningene, og de holdt seg mer eller mindre konstante helt opp til toppen. Det er en form for dårlig skogsbilvei det meste av turen, og de nederste delene av den røper naboskapet til Lindum. Det ligger lett flyttbart søppel både her og der, hovedsaklig i form av papir- og plastbiter. Og lukten i området er definitivt ikke av blomster. Men dette bedrer seg heldigvis etter hvert som man stiger i terrenget. Brått dukket det opp en nylagt skogsbilvei oppe i lia. Den stod ikke inntegnet på mitt kart, så jeg holdt meg på den opprinnelige skogsbilveien. Etter hvert begynte denne å vri seg i retning bort fra Vardåsen, så jeg valgte å forlate den og peilet meg inn på toppen som jeg hadde synlig på venstre side. Frilandsgåing kan tidvis være krevende og det ble det også i dag. De siste 50 høydemeterne måtte forseres i bratt og kronglete ur, men med ekstra fokus på hvor jeg satte ned beina gikk det også rimelig greit. Toppunktet var som mange av de litt lavere kollene i området vanskelig å finne, og når man endelig finner det er det ingen utsikt. Slik er det også på Vardåsen. Kartet indikerer at det skal være et trigonometrisk punkt på toppen, og det er det forsåvidt også. Problemet er bare at dette punktet ligger lavere enn lyngen i området. Installasjonen har med andre ord kollapset og ligger på bakken. Tilstanden til materialene tilsier at den har ligget nede en god stund.
Siden det bare var skog og lyng å fotografere på toppen satte jeg raskt kursen mot bilen igjen. Det ble samme vei ned igjen, og etter en tur på totalt 50 minutter kunne jeg krysse av den nest siste toppen på Peakbook.org’s liste over topper i Drammen med primærfaktor over 100 meter.