En dag i Drammens Nordmark

Av Olaus Johnsen

Den som paa en dag vil se meget av alt det vakre som finnes i Drammens Nordmark, kan neppe velge bedre tur enn den som nu er merket av Turistforeningen 1).

 

Man tar fra Landfaldhytta innover Myreseterveien, tar av til venstre ved skiltet «Myredammen», følger den merkede stien dit, gaar over dammuren og fortsetter efter den veien som er merket «Steinkorset». Fra dette sted som er kjennelig ved det firearmede skilt, følger man den veien som er merket «Goliaten, Tveraasvannet». Straks man har passeret Goliaten paa dens østre side finner man skiltet «Tveraasutsikten». Naa følger man merkerne over en liten myr, op gjennem ura og den steile morsomme fjellkløft og er snart fremme paa Tveraasutsikten. Her faar vi hvile litt, ti den sisste kneiken var tung, og det er jo ogsaa svært vak­kert aa slaa sig ned litt her. Loddret under oss Tveraasvannets store speil. Rett frem og tilvenstre blinker det i vann efter vann. Der er Goliaten med sine drabanter av smaavann om­kring, Syvtjernene kaller enkelte dem. Der er Marivannene, det store og det vesle, Gravningen, og lengst borte Solbergdammens store, lyse flate. Bakenfor har vi aasenes rekker, Høgskollen, Kløveren, Kampenhaug og hvad de heter alle de gamle karene. Har man «Eiker»kartet og et kompass med kan man ha god underholdning med aa finne ut hvad de heter alle de vann og aaser som man ser utover.

Ja, her kunne man bli sittende lenge, men vi faar vel videre. Naa er der ingen vei lenger, men det er tett merket bortover myrene her saa man kan ikke gaa feil. Her er det kommet et nyt trekk i vegetasjonen, dvergbjerken, som vi naa møter for første gang paa turen og som herefter vil følge oss over hele fjellet. I løpet av ca. et kvarter har vi passeret Tjuvetjern, som vi har tilhøire for oss, saa op et litet dalsøkk og har straks store, vide Skimtheia foran oss. Denne passeres langs efter høideryggen og det høieste punktet paa denne, 554 m. o, h., er merket med en liten varde. Her er et herligt rundskue og man over­skuer herfra en ganske betraktelig del av det sydlige, østenfjeldske Norge. Av mere kjendte fjell ser vi Norefjell med Høgevarde og den karakteristiske Hestjuvnatten, Blefjell, Lifjell, Skrimsfjellene og mange fler. I særlig klart vær kan man endog finne toppen av Gausta. Bortover Skimtheia her vil man legge merke til en tyttebærlignende lyngplante, Mjølbærriset, som vel ikke kan kalles noen sjeldenhet men som heller ikke er almindelig i Drammens Nordmark.

Retningen svinger nu sydover mot Skimthytta. Et litet stykke før man kommer til denne ser man like til høire for stien skiltet «Storsteinsfjellet» og retningen er nu atter østlig og det bærer raskt utover mot dalen som deler mellem Tveraasen og Storsteins­fjellet. I bunnen av denne dal passeres resterne av en gammel dam, saa over Undersrudsetervollen («Sætervang«) og er straks inne paa grei og tydelig vei. Denne følges noen hundre meter til skiltet «Storsteinsfjellet, Skimten» paa venstre side. Her tar man av veien og følger merkene. Snart passeres de gamle Eggedammene og har nu den vakre, makelige opstigning til fjellet forbi en liten hytte «Askvang».

Dette strøket som vi nu passerer er vel noe av det vakreste paa Storsteinsfjellet. De avvekslene bratte og skraanende fjell­sider dels lyngklædde, dels nakne, de store myrene med krong­lete bjerketrær bortover og innimellem smaa taareblanke vasskulper, alt forener sig til et billede av en sjelden malerisk skønhet, kanske særlig hvis man kommer her en senhøstes dag i den sisste hektiske farveprakt.

Vel oppe paa fjellet vil vi like tilvenstre for veien bemerke Varden, som ogsaa er trigonometrisk punkt for den geografiske opmaaling. Det er ogsaa fjellets høieste punkt, 541 m. o. h. Man har herfra omtrent samme runnskue som fra Skimten, men vel noe mindre.

Naa gaar stien mot syd efter fjellets kant og efter noen faa minuter er vi fremme paa selve utsikten. Her aapner sig et praktfullt panorama.

Det er et utsyn av en ganske overordentlig, betagende skjønhet. Mange setter den over den berømte «Kongensutsikt» ved Krokkleven.

Rett under fjellet den brede, mektige Lierbygd som et gigan­tisk landkart. Vi ser Holmestrandsfjorden, Drammensfjorden, Kristianiafjorden og litt av Holsfjorden og skogaas efter skogaas saa langt øiet rækker til de fjerneste som smelter i lysblaa dis langt inne i Smaalenene. Et herligt skue. Og der stiger op mot oss fra engene og skogene og fjordene, fra fjell og hei, en lydløs sang, en hymne om jordens skjønhet, rikdom og frugtbarhet. Vi lytter til disse toner mens vi strekker oss i lyngen og bakes av sommersolens glød og øinene er paa langreis i himmelrummets uennelige blaa.

Fra utsikten fortsetter stien ennu et stykke efter fjellkanten til den om en stund svinger inn paa fjellet og forener sig med veien fra Eiksetra hvoretter den gaar stor og tydelig utover. Det er nu grei vei og det er bare merket litt en sjelden gang. Bare pass paa aa ta av veien, naar man er nesten nede, der hvor skilterne viser til Aarkvisla, ellers kan man komme utover til Lier og faa en stor omvei. Naar vi saa er kommen over den bratte dalen, hvor Eikdambekken rinder, er det ikke langt igjen til Aarkvisla og vi er nesten hjemme.

I Hamborgskogen innhentes vi av skumringen og kvellstilheten. Tause og litt trette vandrer vi det sisste stykket hjem.

Over de kirkehøie graner lyser sommernattens bleke stjerner. Sommetider knekker en kvist under føtterne, rasler litt i en stein, ellers ingen lyd, bare skogens hemmelighetsfulle sus. Og saa er vi hjemme igjen og det er godt aa faa lagt sig til hvile efter en deilig, oplevelsesrik dag.

Tidsangivelser: Hamborgskogen – Landfaldtjern 1t. Landfaldtjern— Tveraasutsikten 1,5t. Tveraasutsikten—Skimten 0,5t. Skimten—Stor- steinsfjellet 0,5t. Storsteinsfjellet— Drammen 2 t., ialt 5,5 á 6 t. Skal man ha det rette utbytte av turen bør man regne minst likesaa meget til hvil, altsaa den hele tur ca. 12 timer. Kart, kompas, kikkert og fotografiapparat forhøier altid utbyttet av en fottur.

 

1) Kartet paa omataaende side viser ruten inntegnet med en prikket strek.