Helgas andre tur gikk til den østre siden av Finnemarka. Været var nydelig, så jeg hadde lyst til å komme meg opp på en topp som kunne ha litt utsikt. Uten på noen som helst måte å være sikker på det, antok jeg at Gampåsen kunne være en slik topp.

Fra andre steder i Finnemarka kan det se ut som om det er et hogstfelt helt opp til toppen, og da er det som regel mulig å få litt utsyn.
Jeg kjørte til Glitrebommen og ruslet derfra på fin vei inn til Glitre. Jeg kunne følge veien et godt stykke opp vestsiden av Gampåsen, før vi måtte skille lag. Derfra og opp var jeg overlatt til et dårlig traktorslep før jeg mått «bushe» litt videre. Etterhvert nådde jeg hogstfeltet jeg hadde sett tidligere, og da var det bare å følge det oppover. Hele tiden hadde jeg da et fantastisk Glitre-panorama i ryggen. Kampen, Rognkleivåsen, Snaukollen, Dypingen, Sandungen, Dypingskollen, Glitre, Glitreplassen, Glitrehagan, Svarvestolen og Bottolvs var alle lette å plukke ut. 
Oppe på toppen av Gampåsen var det utsikten østover som var mest iøynefallende. Neverkollen, Sjåstad, Merenmarka og Eggekollene opptok synsranden der. Rett i sør stengte Grasåsen for utsikten, men det var uansett neste mål så jeg tok ikke det så tungt. Gampåsen og Grasåsen er i grunn bare skilt av en kløft som lenger ned i lia blir Skrangledalen. Jeg karret meg først ned til «båndet» mellom de to kollene og deretter var det rett opp kneika til toppen av Grasåsen. Det grasåsen mangler, som Gampåsen har, er et hogstfelt. Utsynet fra toppen var minimalt, så jeg ruslet videre mot Lelangen. Ned Grasåsen hendte det dann og vann at det åpnet seg en glippe i vegetasjonen, og da var det fin Utsikt mot Trettekollen, men ikke noe lenger enn det. Jeg kom meg greit ned til Lelangen, og derfra gikk jeg bilveien tilbake til Glitrebommen.
Turen var på drøyt 22 kilometer, og gikk unna på snaut 5 timer.