Etter å ha tilbrakt en del tid i Finnemarka denne sommeren, syntes jeg det var på tide å vie litt oppmerksomhet til skogene på sørsiden av Drammenselva. Det er jo tross alt de som er nærmest hjemstedet. 


Været var ikke det beste, så jeg bestemte meg for å la utforskingen av nye områder ligge. Jeg endte opp med en klassisk tur fra MIF-hytta til Leitjernsområdet. Opp mot Leitjern krysset jeg Bremsetjern i vestenden og gikk kneika opp til Hellesetra. Jeg skulle innom en kolle i nærheten av Kikut så jeg ruslet litt østover på skogsbilveien til jeg fant stien mot Kikut. Da ble det en ny kneik oppover før jeg kunne nyte utsikten fra tunet på hytta. Både vær og vegetasjongjorde at utsikten kunne vært bedre, så jeg la i vei i sydøstlig retning i terrenget, mot Ulvestuknatten. Etter et kvarter var jeg på toppen, men den var lite å skrive hjem om. 
Jeg fikk karret meg ut på blåmerka sti mot Leitjern, og fulgte denne opp lia forbi Nedre Leitjern først, før jeg endte opp på Øvre Leitjern. Leitjernfjellet ligger i praksis rett på den blåmerka stien, så det var ikke noe behov for å lete seg fram i terrenget. 
De siste tre målene for turen var tre åser som lå ganske nær hverandre. Jeg kunne følge blåmerket sti mot Vest-Knabben et stykke før jeg måtte ta av fra stien. Terrenget var i alle fall rimelig åpent og lettgått, så det var greit å komme seg fram og holde oversikten. Røysa var en topp uten alt for mye ved seg, så jeg gikk umiddelbart videre på den åsryggen jeg befant meg. Ytterst på den ligger Signalen som også var et mål i dag. Heller ikke her var det noe særlig og berette fra, så jeg snudde og gikk nordover mot dagens siste mål, Nedbergtjernsfjellet. Jeg kunne se målet hele veien, så det ble en grei tur dit. En liten kneik opp mot toppen gjorde at pulsen steg noen slag. I vestenden av toppen var det fin utsikt mot Vest-Knabben, men selve toppunktet har ingen utsikt. 
Stien hjem igjen gikk rett under kollen, så jeg karret meg ned på den og begynte tilbakemarsjen. Snart kom jeg til det stedet jeg hadde tatt av til Leitjern tidligere på dagen, så da ble det å gå i egne fotspor tilbake til Hellesetra. For å slippe å gå i egne fotspor hele veien tilbake til bilen, tok jeg sti i østgående retning slik at jeg passerte Bremsetjern i demningenden (øst). Herfra var det bare å toge på god sti mot bilen.
Turen var på 14 kilometer, og varte 3 timer og 22 minutter.