Målet for dagens tur var Heståsfjellet. Denne toppen inngår i PF100-listene til både Finnemarka og Modum. Jeg kjørte inn til Djupengrop, og parkerte bilen der. Når jeg først er på tur kan det være greit å sjekke ut om andre topper er innen rekkevidde av en tretimers tur, og jeg fant ut at Hvalsknatten måtte være et greit delmål. I tillegg ligger Seterkollen strategisk til på ruta mellom Hvalsknatten og Heståsfjellet. Den kollen er det ingen på Peakbook som har logget, så det gjør den desto mer interessant.


Det var Hvalsknatten som var det første målet, og den kan nås utelukkende ved å gå på sti. Det er ikke ofte jeg er forunt den luksusen. Turen startet sørover fra Djupengrop, på skogsbilvei. Deretter var det blåmerka sti vestover mot et av flere Sandtjern i Finnemarka. Rundt Sandtjern er det en del hytter, og det varte ikke lenge før jeg i et øyeblikks uoppmerksomhet kom meg inn på en feil hyttesti. Jeg skjønte det etter hvert som retningen på den stien ble pussigere i forhold til mitt mål. Da var det bare å kave seg gjennom blåbærlyngen, tilbake på rett spor. 

Det var relativt vått i terrenget etter en regnskur dagen i forveien og en tåkefylt natt. Det gjorde at underlaget var sleipt, og mellom Sandtjern og Hvalsdammen (også den finnes det flere av i Finnemarka) er det en del steinete underlag. Jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å lure meg forbi de sleipe steinene uten uhell. Det klarte jeg ikke. Før jeg visste ord av det smalt jeg i bakken så det sang i tenna. Det var høyre underarm og høyre skinke som tok støyten. Skinka klarte seg rimelig bra, og var vond kun noen minutter. Underarmen hovnet opp og furtet resten av turen. Ved Hvalsdammen går det en liten avstikker fra hovedstien opp til Hvalsknatten. Det tok bare noen få minutter å gå den til topps. På toppen er det et rikt utvalg av hytter (i alle fall tre), og en nydelig utsikt over Vikersund og Modumlandet bakenfor.

Neste mål var Seterkollen, på veien til Heståsfjell. Jeg ruslet ned Hvalsknatten den samme veien som jeg hadde gått opp, og gikk over på østsiden av Hvalsdammen hvor jeg satset på å bli fanget opp av en traktorvei som kunne ta meg et steg videre på turen. Jeg fant traktorveien og fulgte den et stykke ned lia til en sti til Austadsetra tok av til venstre for min fartsretning. Austadsetra ligger rett nedenfor Seterkollen så å følge stien dit virket fornuftig. Jeg kom meg greit fram til setra, og bakenfor denne var det mulig å skimte Seterkollen. Da var det bare å følge motbakken opp mot toppen, og den var heldigvis verken lang eller bratt.

På toppen var det mulig å se over til Heståsfjell, så jeg kunne ha peilet en kurs tvers gjennom terrenget. Men jeg følte mer for å gjøre en tryggere variant, så jeg gikk ned til Gamledammen (atter et vann som har en navnebror lenger syd i marka) og lot meg fange opp av en sti som gikk sydøstover, på langs av Heståsfjellet. Jeg fulgte denne stien et stykke, til jeg kom til det punktet hvor den er nærmest toppen. Derfra var det bare å gå noen hundre meter i veldig åpent og lettgått terreng til toppen. Ingen voldsom utsikt herfra, så tidsbruken ble minimal.
Jeg fulgte en sti nordover på Heståsfjellet, og passerte Heståsvarden på veien. Stien gikk videre nordover, mot Sandtjern hvor jeg hadde vært tidligere i dag, så jeg fulgte den helt fram til vannet. Derfra ble det å gå samme vei tilbake til bilen som jeg hadde gått motsatt vei tidligere i dag.

Hele turen var på 11 kilometer, og med alle pauser ble den unnagjort på 3 timer.