Første tur på sykkel på et par år. Jeg var spent på hvordan det ville gå. Den generelle formen er ikke så verst, etter mye gåing, men nye muskler tas i bruk ved sykling. Det ble heldigvis en myk start, med kun slake bakker. Jeg tok bilen til Glitrebommen og fortsatte på sykkel derfra. Målet for dagen var å komme seg inn til Svarvestolen og så gå opp på Glitrehagan.

 

I krysset ved Veslesetra tok jeg til venstre og fulgte veien opp mot demningen på Glitre. Der ble det en liten stopp for å ta noen bilder. Det var påfallende hvor forskjellig Glitra var sammenlignet med turen jeg hadde dit i våres. Det som den gang bare var en stille kulp under demningen, sydet og buldret nå av overskuddsvann fra Glitre. Det var tydelig at det har vært en nedbørrik sommer.
Jeg satte meg på sykkelen igjen og fortsatte langs Glitre. Det ble en ørliten stopp ved Damhagen for å få tatt noen bilder, før turen gikk videre.
Neste stopp ble ved Støa. Derfra ruslet jeg stien opp til restene av den gamle boplassen Bottolvs. Det ble knipset noen bilder før jeg ruslet ned igjen, og syklet videre inn mot Svarvestolen. I østenden av Guritjern ble jeg overrasket av en gruppe tiurer som hadde okkupert veien. 2 hanner og 4 hunner stirret på meg, og var vel egentlig ikke så veldig sky. Jeg kom ganske tett på de før de tok til vingene.
Siste stykket opp til Svarvestolen gikk uten at noe nevnverdig skjedde. Svarvestolen er også en gammel boplass i Finnemarka, men nå er stedet restaurert og overtatt av Drammens og Oplands turistforening som en ubetjent turisthytte. Den ligger høyt oppe i lia med fantastisk utsikt i retning Glitre. Dessverre har den også fantastisk utsikt til en høyspentlinje som går gjennom marka, og en av høyspentlinjas master er typisk nok plassert på tunet til Svarvestolen.
Men det var ikke Svarvestolen som var målet for turen. Glitrehagan er en ås som ligger rett på sørsiden av Svarvestolen, lett synlig derfra. Det går ikke noen sti helt til toppen, men et par stier som ender i Borkebu kommer ganske nære. Jeg hadde plnlagt å bruke de så langt som mulig, men da jeg fikk se Glitrehagan så jeg at et hogstfelt i lia på nordsiden hadde etterlatt seg et traktorspor som hadde god retning mot mitt mål. Så da ble det til at jeg fulgte det. Dessverre gikk ikke sporet helt til toppen, så jeg måtte finne egen vei det siste stykket. Det var ikke så vanskelig å navigere i det terrenget, men en skikkelig kneik måtte forseres der hogstfeltet sluttet. Takket være GPS’en kom jeg greit til det høyeste punktet. For andre uten GPS kan det være vanskelig å finne toppunktet, for det er et ganske flatt platå på toppen med mye vegetasjon. Utsikten er fraværende.
Tilbake til Svarvestolen gikk jeg den stien jeg hadde tenkt å gå opp. Det ble en lengre tur, men sikkert raskere. Jeg fikk plukket opp sykkelen og syklet tilbake den veien jeg kom. Neste stopp var Saga, nok en gammel boplass i marka. Jeg tok noen bilder der også før jeg satte meg på sykkelen igjen. Det ble ikke lange turen nå for jeg hadde også tenkt meg opp på Sagåsen. Sykkelen ble parkert ved foten av sydhellinga på åsen, og så ble det “bushing” rett opp lia til toppen. Ingen utsikt på toppen, men ikke mindre enn 5 maurtuer omkranset den åpningen i vegetasjonen som toppen utgjorde. Samme vei ned igjen til sykkelen, og nå var det var det non-stop tilbake til bilen.
Turen var på 31 kilometer og ble unnagjort på 4 timer og 21 minutter.