Målet for denne turen var to koller helt nord på Mjøndalsskauen, like ved Røkebergtjerna. Etter åha betalt 60 kr i veiavgift nede ved Hagatjern, kjørte jeg inn Sirikjerkeveien til jeg kom forbi Damtjern. Ikke så langt etter vannet går det ned en skogsbilvei mot Røkebergtjerna. Veien videre virket litt oppkjørt av skogsmaskiner og lite egnet for vanlige biler, så jeg satte fra meg bilen og fortsatte til fots.

Første mål var en topp på Rasaråsen som blir kalt Røverberget. Rasaråsen lå bare et par hundre meter fra der jeg parkerte bilen. I følge kartet skal det ikke gå noen stier på Rasaråsen, men etter at jeg hadde fått klatret opp på åsryggen fant jeg flere stier. Gunstig for meg gikk det også en sti på langs av åsryggen, for Røverberget lå lenger vest enn der jeg kom opp. Stien tok meg rett til Røverberget.

Rasaråsen var egentlig et hyggelig bekjentskap selv om det ikke var noe utsikt fra Røverberget. Det er drevet tynningshogst på åsen så det er fortsatt skog der, om enn noe mer luftig og oversiktlig enn normal skog.

For å komme til dagens siste mål, Kulerudåsen, kunne jeg gå ned sydsiden av Rasaråsen, og så fortsette på skogsbilveien jeg startet på. Men jeg tok heller stien på toppen av åsen videre. Den hadde til å begynne med helt grei retning, men etter hvert endret den retning og jeg måtte ut i bushen og finne vei gjennom skogen. Jeg var nå på nordsiden av Rasaråsen, og der kunne jeg la meg fange opp av ei traktorslepe som ville ta meg til Røkebergtjerna. Navigeringa til slepa gikk greit, og jeg kunne følge den og senere et par skogsbilveier til Kulerudåsen. Det gikk en liten sti opp mot toppen av åsen. Den ble etter hvert vanskelig å følge på grunn av høyt ormegress, men det var jo bare å ta sikte på det høyestepunktet.

Kulerudåsen er heller ikke en utsiktsøkers drøm men mellom vegetasjonen er det et par gode glimt av Eikerbygdene.

Tilbake til bilen var det bare å følge skogsbilveiene.
Totalt var turen på 6,4 kilometer og ble tilbakelagt på nøyaktig 1 time.