Drotninggutunatten

Jeg merket det allerede på trappa hjemme på Konnerud, at dette ville bli en litt annerledes tur enn de siste dagers. Ikke primært fordi jeg i dag skulle til fjells, men fordi været hadde slått litt om. Det var kaldere og klarere, samt at det var kommet inn litt vind.

Målet for turen var en landemerke-topp i Eggedal. Når man kjører Eggedal nordover mot Haglebu, vil man kunne se en karakteristisk fjelltopp rett nord for Eggedal sentrum. Dette er Drotninggutunatten, og det var hit jeg skulle i dag.

Midt mellom Kirkebygda i Eggedal og Haglebu kjørte jeg av der det var merket til Sandvasseter. Det er noen nye hyttefelt oppetter lia her, og jeg kjørte opp til og parkerte ved et av de høyest liggende, Heimseterskogen.

Jeg merket med en gang et kaldt gufs over leggene da jeg gikk ut av bilen. Vinden tok godt her. Jeg håpet at det ikke ville bli noe problem, for jeg hadde bare shorts.

Stien opp mot fjellet starter ved parkeringsplassen og går opp forbi noen hytter først. Med hyttene bak seg går man en kort tur gjennom det siste av skog, før man resten av turen vil være på snaufjellet. Ved tregrensa begynner også blåmerkingen langs stien.

Turen opp er egentlig veldig behagelig. Stien og underlaget er jevnt, og greit å gå i. Det var tørt nå, men jeg innbiller meg at det kan bli litt gjørmete her ved store nedbørsmengder.
Terrenget heller akkurat passe mye. Det er ikke så bratt at man blir sliten med en gang. Det meste av turen går i en lang slak bakke.
Det er når man nærmer seg toppen at terrenget endrer seg litt, det blir brattere. Her har man også mulighet til å velge rute opp til toppen av Drotninggutunatten. Tipper de fleste velger en vei opp og den andre ned igjen, for rundens skyld. Det er ikke stor forskjell på dem.

Jeg valgte noe helt annet. Jeg ville opp på Holmevassnatten først. Det er Drotninggutunattens høyere nabo, kun en liten svipptur unna. Holmevassnatten (1258 moh.) er noen meter høyere enn Dronningen i sør, men er ikke synlig fra Eggdalsiden. På turen opp fra bilen dominerte den derimot mer enn sin lavere nabo i sør.

Det var kun en liten kneik opp til toppen av Holmvassnatten, og den var fort unnagjort. Det første jeg bet meg merke i da jeg var oppe var vinden. Fy flate hvor det blåste. Jeg hadde jo merket nordavinden i fjeset hele veien opp, men her oppe fikk den angripe helt uhindret. Det er ikke noen høyere fjell i den retningen som kan bremse farten på vinden, så her fikk den utfolde seg med full kraft.
Jeg prøvde etter beste evne å få tatt noen bilder før jeg kom meg unna, men det var en utfordring å holde kameraet støtt.

Det ble til at jeg skyndte meg ned til Drotninggutunatten, for den lå i le bak Holmevassnatten. Her fikk jeg fotografert litt før jeg gikk tilbake mot bilen. Det var på ingen måte vindstille her heller, selv om det var vesentlig bedre enn på det høyeste punktet.

Turen ned mot bilen var behagelig, på god sti og med vinden i ryggen.

En veldig fin tur som kan anbefales. Områdene rundt Haglebu og Norefjell er i mine øyne noen av de fineste i vårt område. Men det er jo en del hytter her da, så man blir jo ofte ikke alene i fjellet. Om det er positivt eller negativt får bli opp til hver enkelt å vurdere.

Kart:

Bilder: