Rudskollen

I Holleia er det faktisk en topp som kvalifiserer til PF250-lista i Buskerud. Rudskollen var dagens turmål.

Dessverre er det litt begrenset med tilgjengelige tilkomstveier inn i Holleia, så det blir en lang anmarsj på skogsbilvei.
Jeg kjørte til Sokna og parkerte bilen ved Sandåker og gikk videre derfra. Det ble en snau time med motbakker i retning Grønknutkoia. Ved Kovahøl var det slutt på veien, og turen gikk videre på blåmerka sti mot Grønknutkoia. Dit kom jeg halvannen time etter jeg forlot bilen.

Jeg registrerte at hytta var malt i annen farge siden jeg var der sist, på slutten av 80–tallet. Det ble litt lunsj på tunet før turen gikk videre mot Rudskollen. På veien la jeg også inn en liten omvei om Grønknuten. Ryktene ville ha det til at det skulle være et fint utsiktspunkt. Det har det vel også vært en gang, men nå er det for høy vegetasjon på toppen til at det er veldig mye å se rundt omkring.

Veien videre mot Rudskollen gikk nordover og forbi idylliske Sandåkersetra ved Volltjern. Så langt på turen hadde jeg hatt en vei eller sti å gå på, og det skulle jeg også ha hatt videre i følge kartet, men strekningen fra Sandåkersetra til Rudskollen gikk stort sett utenfor sti.

Rudskollen er ingen spektakulær topp så det er ikke rart at det ikke ser ut til å være mye trafikk opp dit. Det ble en rask exit fra toppen, og kursen ble satt mot Slettesetra. Det var ikke noen sti å følge der heller, men jeg kunne følge en dal ned dit, så jeg hadde full kontroll.

Fra Slettesetra fulgte jeg vannveien videre ned. Bekken kunne jeg faktisk ha fulgt helt tilbake til Kovahøl, men jeg ble fanget opp av et ATV-spor som gikk i samme retning.

Ved Kovahøl kom jeg ut på skogsbilveien jeg hadde gått opp, og den fulgte jeg tilbake til bilen.

Kart:

Bilder: