Sandungen via Asdøljuvet

En variasjon på turen jeg gikk forleden. I stedet for å kjøre inn til Solli i Asker og gå derfra, kjørte jeg til Lier og parkerte ved Asdøl gård. Herfra startet jeg turen med å gå Asdøljuvet opp.

Jeg tenkte at dette kunne være en ideell tid å gå Asdøljuvet. Forholdene i juvet påvirkes av nedbørsmengden, og de to siste ukene har det ikke kommet en dråpe. Samtidig var det meldt en del regn framover, slik at forholdene i juvet sikkert vi bli litt mer utfordrende etter hvert.

Juvet var lett å gå i dag. Jeg kunne uten problem gå ruta opp tørrskodd. Det var riktignok noe trevelt og brekkasje etter vinteren som måtte forseres, men ikke noe som bød på store problemer. En ting som er nytt etter jeg gikk Asdøljuvet sist, er en blåmerking av en løype opp gjennom juvet. Den var ikke nødvendig i dag, for det var så lite vann i elva at man egentlig kunne gå hvor man ville. Men når det er litt mer vann, så blir riktig veivalg viktigere, og da kan merkinga være grei å følge.

Etter juvet rundet jeg rundt sørenden av Asdøltjern og fulgte deretter merking mot Sandungen. Det er en strekning på 2,5 kilometer over skogen til man er ved Sandungen. Stien var god og dermed lett å følge, så det gikk fort over til Sandungen. Derfra ble det å gå samme rute som jeg gikk forrige gang, skogsbilvei til nordenden av vannet, og et lite stykke sørover. Deretter blåmerka sti helt til sydenden av vannet.

Forrige gang fortsatte jeg på stien videre sydover til Bergsåsen, men nå tok jeg av på en annen sti og gikk vestover mot skogsbilveien som går langs vestsiden av Sandungen. Fulgte så denne til jeg kom til et kryss hvor jeg tok stien over skogen igjen, til Myggheim.

Fra Myggheim kunne jeg følge skogsbilvei helt ned til sørøstenden av Asdøltjern. Jeg valgte å ta den litt lengre runden rundt nordenden av vannet, før jeg gikk ned til bilen igjen, på en sti som går på nordsiden av Asdøljuvet.

En kjempefin og uproblematisk tur. Det finnes flere stier fra Asdøltjern og over til Sandungen. Kanskje jeg prøver noen av de senere. Kroppen var fin i dag. Beina var tunge til å begynne med, men det gikk seg til. Dog ble de pinnestive av å gå på skogsbilvei. Dette bedret seg da jeg kom over på sti. Mulig de reagerer litt på den monotone gangen langs flatt underlag. Jeg får legge inn mer sti på turene framover.

Kart:

Bilder: