,

Stormoen og Endeløshaugen

Jo lenger ut på høsten man kommer, så blir jeg bare mer og mer glad for hver barmarkstur det er mulig å gå. I dag var det i tillegg nydelig vær.
Det ble nok en tur etter et fastmerke, denne gang på Stormoen Sør. Jeeg har vært på tur i nærheten før, men var dengang ikke framsynt nok til å legge turen oppom Stormoen Sør.

Jeg kjørte til Øvre Skustad på Øverskogen, og gikk videre derfra. De første par kilometrene gikk på god til mindre god skogsbilvei. Deretter tar går den blåmerka stien over til å bli nettop det – sti. Denne blåmerka stien kan man, om man føler for det, følge tvers over Finnemarka, og helt ned til Vikersund. Jeg hadde ikke tenkt meg så langt, men kunne følge denne stienm helt inn der hvor mitt mål lå.

Svartvannet er et merkepunkt på turen og når man kommer dit vil terrenget gradvis endre seg fra granskog til furuskog. Den beste delen av turen har man fra Svartvannet og inn til Stormoen, i mine øyne. Mindre stigning er det også. Det er et småmyrete område, med en del mindre pytter.

Det er bare en snau kilometer fra Svartvannet og inn til Stormoen, så det gikk greit å komme seg dit. På toppen av Stormoen Sør fant jeg den forventede bolten, forbilledlig markert med hvit maling, slik at den skal være lett å se.

På vei tilbake la jeg turen bortom en av de mange myrene for å finne et fint fotomotiv, og da kom jeg over en fyr som så ut til å ha overnattet på stedet. Vi hilste men pratet ikke ytterligere.
Ved Svartvannet igjen, møtte jeg på en far med to unger. Det er ikke ofte jeg ser folk når jeg er ute på tur, langt mindre ved to separate anledninger.

I sørenden av Svartvannet ligger Endeløshaugen. For å få litt ekstra ut av turen, bestemte jeg meg for å gå bort dit. Jeg har vært der før og husker at det er fin utsikt over mot Gjevlekollen derfra. Det går ikke noen sti bort til Endeløshaugen, så det var bare å navigere seg bortover som best en kunne. Da jeg kom fram så jeg at mine erindringer om utsiktens beskaffenhet muligens hadde vært noe for positive. Riktignok ser man mye av Finnemarka herfra, men utsikten mot Gjevlekollen som jeg trodde skulle være så bra, var ikke det. Knausen kan man se klart og tydelig, men Gjevlekollen kan man bare skimte gjennom skogen. Men det var ikke verre stilt enn at jeg klarte å se hvor toppen, med hytta er.

Siste stykket tilbake til bilen gikk på stier jeg hadde gått før i dag.

Kart:

Bilder:

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar