Ny grå dag. Og langtidsvarselet er ikke noe særlig bedre. Jeg hadde jo et mål og et ønske om å få tatt en tur til fjells, skikkelig til fjells. Det er noen tilsynelatende fine turer omkring Seefelder Spitze, Og man få god hjelp opp bakkene av Bergbahnen Rosshütte, og videre med taubane til enten Seefelder Joch eller Härmelekopf. Fotturen mellom Seefelder Joch og Härmelekopf utgikk, for den traseen lå dypt inne i tåkehavet. Da måtte plan b iverksettes. I stedet for en topptur, ble det en tur fra Härmelekopf og ned til Seefeld.

Første etappe var gåturen fra hotellet og opp til skisenteret Seefelder Joch. Dette er start/ende-stasjon for det egenartede fjelltoget Bergbahn Rosshütte. Som navnet tilsier er den andre enden av jernbanen Rosshütte, som ligger litt lenger opp i bakken. Toget er på mange måter sammenlignbart med Fløibanen i Bergen. Det tar ikke så lang tid før toget er oppe ved Rosshütte, kanskje et sted mellom 10-15 minutter. Det er et fint anlegg her oppe, med restaurant og lekefasiliteter, og med mulighet for et par taubaner videre inn i fjellene. Jeg tok banen som gikk til Härmelekopf, og startet fotturen min der. I praksis er det snakk om å gå en alpinbakke ned. Det var særs bratt på toppen, så jeg tok det pent og pyntelig for å unngå å gå på snørra eller å få for stor belastning på knærne. Det ble heldigvis litt bedre etter hvert, men det var naturligvis fortsatt bratt som det bør være i en alpinbakke. Turen forløp uten noe besvær og da jeg var kommet 2/3 vei ned kom jeg til serveringsstedet Reiter Joch Alm. Jeg stoppet ikke for forfriskninger der, men det er mulig å få både fast og flytende føde der. Herfra og ned fulgte jeg bare skogsbilveien som gikk fra serveringsstedet og ned til bebyggelsen. Vel nede i Seefeld begynte det å regne igjen, som det har gjort de siste dagene, og som tidligere så markerer regnet slutten på den aktive delen av dagen.