Dagen startet med fin sol gjennom soveromsvinduet. Det trigget meg til å pakke sekken og komme meg til skogs. Jeg så forøvrig ikke noe mer til sola den dagen. 
Jeg hadde bestemt meg for en tur med litt mer stigåing enn jeg normalt opplever på turene mine.

Rett nord for Krokstadelva ligger det en del topper jeg ikke har vært på, men som er hyppig besøkte turmål i befolkningen forøvrig. Mye av turen ville følge traséen til turistforeningens Topp7turen.
Jeg kjørte bilen til Bjørkedokk ved Stenset og slang på meg sekken der. Første mål for turen var Solbergfjellet. Dit var det 2 kilometer på nær perfekt sti. Det er mye stigning på det strekket, så svetten silte godt da jeg kom opp. Det er perfekt utsikt mot Solbergelva og Drammen fra toppen, så kameraet ble fisket opp av sekken.
Neste topp var Knabben som egentlig er topp i forlengelsen av Solbergfjellet. Det ble en grei tur bort i slak nedoverbakke. Utsikten fra Knabben er omtrent lik den på Solbergfjell. Begge har bare utsikt i vestlig retning mot Drammen. Knabben har i tillegg en turbok det er mulig å notere sitt besøk i. Etter å ha gjort det gikk turen videre. Og her skilte min trasé og Topp7turens trasé lag. Topp7turen tar turen rett opp til Solbergvarden, men jeg ville ta en liten avstikker til Hoggsfjellet. I et stikryss i nærheten av Aslakane tok jeg stien til høyre, mens blåmerka tursti gikk til venstre. Flaks for meg, bedriftsidrettens 10 på topp hadde merket den veien jeg skulle, så det var greit å følge de grønne merkene til toppen. Skjønt man er ikke på toppen når man er på utsiktspunktet, men det er nå en gang det som er registrert i PB. Nok en gang var utsikten i samme retning som de to tidligere toppene jeg hadde vært på. Men siden jeg stadig har steget og kommet lengre inn i terrenget, kunne jeg nå glede meg over å se de to første toppene ligge fint under meg. Det ble retur til det tidligere nevnte stikrysset, hvor jeg nå tok til venstre med retning Solbergvarden. Det var ikke langt opp dit, men en god kneik var det i alle fall. Og nå hadde det også begynt å regne, og det fortsatte det med resten av turen. Solbergvarden har i likhet med Solbergfjellet, Knabben og Hoggsfjellet fin utsikt mot Drammen, men kan i tillegg skilte med en glippe i vegetasjonen hvor man kan se Eikerbygdene og Fiskumvannet. 
Det begynte etter hvert å nærme seg ankomst på det høyeste punktet på dagens tur, Lokkeråsen, men før den tid ventet en liten avstikker fra blåmerka sti til to relativt unnselige koller. Men de er like herlig markert som PB-element. Kollene ligger i luftlinje snaut 100 meter fra den blåmerka stien, så det er lavthengende frukter. Den første, og nordligste av de to, kalles Kollevollåsen og kan vel ikke kalles et turmål i seg selv. Kun toppsamlerer og bærplukkere har noe å hente der. Men jeg klarte om ikke annet å skremme opp en storfugl der. Den andre og sørligste kollen har fått det unnselige navnet Sørøst for Tømmermyr. Ikke noe spesielt å nevne fra toppen der heller.
Det var like greit å gå til dagens siste mål Lokkeråsen. Som seg hør og bør så rundes turen av med dagens høyeste beliggenhet, 607 moh. Det var ikke dagens beste utsikt der oppe, men det hadde blitt mer enn nok Drammensbilder på de andre toppene, så jeg var likeglad. Returen til bilen gikk ad raskeste sti ned lia til Bjørkedokk.
Hele turen var på 16 kilometer, og gikk unna på snaut 4 timer.