Etter en god ferietur utenlands var det igjen på tide å tråkke litt i den norske naturen. Turvalget denne gangen falt på Røysåsen, som står på PF100-lista til Øvre Eiker. 



Jeg kjørte til Årbogen og betalte nok en gang 50 kroner i bommen for Ulevannsveien. Det var ikke langt å kjøre. Et par kilometer opp tar det av en vei mot Ballatjern, og inn der dro jeg. Jeg hadde håpet å kjøre veien et stykke, men den var av så dårlig kvalitet at man måtte ha bil med høyere bakkeklaring enn min Auris for å kjøre innover der. Så da ble det til fots herfra. Da jeg hadde kommet på høyde med Ballatjern, tok jeg skrått til venstre i terrenget. Jeg ville nemlig ha med meg Krokstadkollen når jeg først var i området. Det var rimelig grei skuring å komme dit. Jeg ble ganske raskt fanget opp av en sti som førte til toppen, men som ikke stod inntegnet på mitt kart. Ingen utsikt fra toppen.

Tilbake igjen til Ballatjern gikk jeg mer eller mindre i mine egne fotspor. Jeg fulgte stien rundt Ballatjern til den plutselig sluttet ved en hytte inne i skogen. Da befant jeg meg på siden av Røysåsen, og det var bare å peile seg inn mot det høyeste punktet jeg så. Nok en gang ble jeg fanget opp av en sti jeg ikke hadde på mitt kart, og jeg kunne følge den til topps. Her var det et flott skue, særlig sør-vestover mot Hokksund, Fiskum og Holtefjell. Jeg hadde glemt fotoapparatet mitt, men fikk knipset noen bilder med mobilen.

Jeg valgte å følge stien jeg hadde kommet over nordover, slik at jeg slapp å frinavigere i terrenget. Denne stien endte opp ved Øytjern, og derfra gikk det en annen sti til en hyttevei som i sin tur igjen endte opp i Ulevannsveien. Jeg kom ut noe lenger nord enn der hvor jeg hadde bilen, så det var bare å traske nedover en snau kilometer til bilen. Alt i alt var det en tur på 6,5 kilometer, som gikk unna på halvannen time.