,

Bjørnestillingsåsen, Steingatåsen og Sandseteråsen

I det siste har jeg vært en del turer i terrenget på østsiden av Eikeren. Turen i dag ville i så måte ikke skille seg nevneverdig fra dette, men ville nok samtidig bli den siste i dette området på en stund.

Målet for turen var tre koller rett øst for Torrud Camping. I følge kartet skulle skogsbilveien opp lia her være stengt, så jeg stålsatte meg for parkering nede ved campingplassen, og en motbakke med 500 meters stigning.
Da jeg kom fram til Torrud så jeg jo at veien opp lia var uten bom. Det var i det hele tatt en rimelig nylagt vei. Antageligvis foregår det tømmerhogst oppe i lia, slik at veien er utbedret for tømmerbilene.
Jeg lot ikke sjansen til å spare noen kalorier gå fra meg og kjørte opp bakkene. Det sparte meg for 250 høydemetre. Der hvor den kjørbare veien sluttet er det lagd en snuplass hvor det er parkeringsmuligheter for noen biler. Skogsbilveien fortsetter oppover lia, men nå i en slik forfatning at en ATV vil være å foretrekke. Jeg fortsatte på denne veien, til fots. Etter en kilometer var jeg kommet dit at veien gikk i en annen retning enn det som var hensiktsmessig for meg å følge.

Da jeg var på tur til Falkenåsen forrige uke så jeg sydenden av Bjørnestillingsåsen, og så at det virket som det kunne være litt utsikt der oppe. Det var dit jeg var på vei nå. Det var ikke mer enn 500 meter å gå fra der jeg forlot skogsbilveien til jeg var oppe på sydenden av åsen. Og der var det skikkelig utsikt ja, i vestlig retning. Alt fra Hof sentrum, via Skibergfjell, Skrim, Nesfjell, Gunhildrudknatten, Jonsknuten, Gaustatoppen og Blefjell var synlige i panoramaet. Og Falkenåsen som jeg hadde kravlet meg opp på i forrige uke, lå 150 meter under meg og så paddeflat ut. For å kunne registrere et besøk på Bjørnestillingsåsen måtte jeg også innom det høyeste punktet, som ligger en snau kilometer lenger nordover på åsryggen. Det var småkupert terreng dit, men nå var heldigvis det meste av snø smeltet så jeg kunne stort sett gå på barmark. Selve toppen på Bjørnestillingsåsen er ikke mye å skryte av. Tett skog gjør at den ikke har noen stor turverdi, så jeg fortsatte nord og ned åsen på vei til neste mål, Steingatåsen.

På vei ned Bjørnestillingsåsen ble jeg fanget opp av den samme skogsbilveien jeg hadde forlatt litt tidligere på turen. Jeg fulgte denne et stykke øst- og nordover til jeg var på høyde med Steingatåsen. Da var det bare å legge ut i terrenget igjen og begynne klatringen opp åsen. Også her var det sørsiden som ble redningen. Der var det en gressbakke jeg kunne gå opp, og som gjorde at det var fri sikt sørover. Det var ikke det samme spektakulære synet som fra Bjørnestillingsåsen, men en del ser man herfra. Blant annet så ligger Drammens høyeste «fjell», Annevasshøgda lett synlig et par kilometer unna. Også på Steingatåsen er det høyeste punktet noe bortgjemt i vegetasjonen.

Det siste målet på turen var Sandseteråsen, rett vest for Steingatåsen. Det var bare å peile seg inn på toppen og begynne å gå. Det var ikke mer enn 500 meter i luftlinje og turen kan vel beskrives ganske enkelt slik; ned vestsiden av Steingatåsen og opp østsiden av Sandseteråsen. Her var det ikke noe utsikt i det hele tatt, men jeg slo meg ned og fikk spist og drukket litt før jeg ruslet sørøstover for nok en gang å bli fanget opp av skogsbilveien. Deretter var det bare å følge den tilbake, forbi Torrudsetra, til bilen.

Turen var på 8 kilometer, og tok 2 timer.

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar