Endelig tilbake på snaufjellet. Etter å ha latt prosjektet hvile en stund nå, så føler jeg at det er på tide igjen å ta for meg kommunetoppene i Buskerud. Jeg har allerede tatt toppene i Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. Det betyr at lavlandskommunene stort sett er unnagjort. Herfra og inn vil det i all hovedsak handle om topper som ligger over tregrensa.

Den første av de gjenstående kommunene jeg ville besøke var Rollag. Kommunetoppen der heter Storegrønut. Et greit utgangspunkt for et besøk på Storegrønut er Vegglifjell og veien over Vegglifjell, mot Tessungdalen i Telemark. Akkurat i det veien er på sitt høyeste og er i ferd med å kaste seg ned mot Telemark, i Killingskardet, krysser en av turistforeningens stier veien. Det er turistforeningens sti fra Blefjell, opp langs Numedal, mot Hardangervidda som går her. Den er et godt utgangspunkt for Storegrønut.

Jeg parkerte bilen på en parkeringsplass i Killingskaret og gikk ut. Været var bra, ikke perfekt, men jeg kjente at det kunne bli luftig i dag. Allerede her nede i noenlunde ly var det godt tak i vinden. Stien nordover mot målet er stor og god og lett å se. Turen inn til Storegrønut er ikke mer enn ca. 4 kilometer, så dette ville ikke bli noen langtur. Det var like greit, for jeg skulle uansett hjem til maling av hus.
Turen startet med en liten kneik opp mot Svarttjønn. I det jeg kom opp til vannet fikk jeg virkelig kjenne hva jeg hadde i vente resten av turen. En skikkelig motvind møtte meg oppe ved vannet. Det var faktisk så ille i enkelte kast at jeg virkelig måtte sette opp kroppen mot vinden og lene meg framover for i det hele tatt å kunne gå framover på en noenlunde fornuftig måte.

Jeg kjempet mot vinden og karret meg et par kilometer fram til Rusttjønn. Derfra måtte jeg finne meg en egen vei opp mot Storegrønut. I motsetning til i skogen, så har man har man på fjellet mer oversikt over veien videre, i og med at det ikke er noen skog som hindrer sikten.
Jeg hadde toppen i syne hele veien, og heldigvis hadde det meste av snø smeltet, så det ble en hyggelig tur opp i tørr lyng. Vinden ble bare sterkere etter hvert som jeg steg og det ble mindre terreng til å bremse vindes framferd. På den sørøstre toppen på Storegrønut, som er den delen av fjellet som ligger i Rollag, er det en varde. Den ga god ly for vinden. Det kom et annet par til toppen også, fra hyttelandsbyen på Vegglifjell, og vi kom i fellesskap fram til at det minst måtte være stiv kuling som blåste i dag. Det ble ikke noe langt møte på toppen. Vinden gjorde at det ble kaldt, og det var i praksis umulig å føre en samtale på grunn av støyen fra vinden.

Utsikt mot Norefjell

Utsikt mot Norefjell

Paret valgte å gå litt ned i østhellinga, i le, mens jeg ruslet videre mot det nordligste punktet på Storegrønut som er det høyeste punktet (1296 moh.) Heldigvis ga nordtoppen ly mot vinden, så det ble en grei tur på 7-800 meter. I lyngen rett nedenfor toppen tok jeg en rast og fikk meg en liten lur. Det var i det store og hele et utmerket sted å ta en hvil. Hvis jeg vred hodet mot venstre hadde jeg Norefjell i sikte. Rett foran meg lå Blefjell, og hvis jeg vred hodet mot høyre så jeg rett til Gaustatoppen og Hardangervidda.

Det var uansett ikke et sted jeg kunne bli liggende, uansett hvor mye det fristet. Jeg kom meg på beina og ruslet ned mot turistforeningens sti igjen. Det var egentlig ikke noen annen hensiktsmessig vei tilbake til bilen enn å gå samme vei jeg kom. Men da jeg nærmet meg Svarttjønn igjen tok jeg en liten avstikker østover, opp på Tjønngrønuten. Den gav ikke så mye ekstra på utsiktsfronten sammenlignet med Storegrønut, men litt bedre oversikt over hyttebebyggelsen på Vegglifjell får man.

De siste meterne mot bilen gikk greit i bare nedoverbakker. Totalt var turen på 10 km og 2 timer og 53 minutter.