Den store juvdagens første mål var Kjøsterudjuvet i Drammen. Jeg parkerte bilen i bunnen av Aronsløypa og fulgte merkinga langs lysløpa bort til bunnen av Kjøsterudjuvet. Men så gjorde jeg en liten bommert. I stedet for å gå rett inn i juvet gikk jeg etter merkinga på vestsiden av juvet i håp om at stien ville ta meg inn i juvet litt lenger opp. Det gjorde stien ikke, men da hadde jeg allerede gått så langt opp at jeg ikke hadde lyst til å gå ned igjen og starte på nytt. Jeg bestemte meg for å følge stien helt opp til Gamledammen og så heller gå juvet ned igjen.
Stien opp gikk ganske nær kanten av juvet og flere steder var det mulig å gå helt ut og stirre ned. Muligheten for sug i magen er absolutt til stede.

Oppe ved Gamledammen tok jeg en ørliten rast før jeg begav meg på veien ned igjen. Jeg fant stien ned til juvet og gikk den et stykke. Nede ved elven i juvet skjønte jeg fort at dette ikke ville bli lett. På grunn av regnværet de siste dagene gikk elva godt over sine bredder, og gjorde det vanskelig å finne fotfeste på tørr grunn. Steinene som ikke befant seg under vann var i tillegg såpeglatte. Jeg hadde ikke gått langt før jeg skjønte at dette ikke ville føre fram. Litt leit, men det eneste fornuftige var å snu mens jeg ennå kunne.

Jeg kravlet meg opp til Gamledammen igjen, og gikk mot toppen av Aronsløypa. Da fikk det heller bli alpinbakken ned igjen. Og slik ble det. Jeg fulgte anleggsveien som går i løypa, og det tok ikke lang tid før jeg var ned ved bilen på parkeringsplassen.

Neste mål for dagen var Asdøljuvet i Lier. Etter at de utbedret veibroen over Asdøla er den lille parkeringsplassen som var der blitt stengt med autovern, så jeg måtte pakere i ei veilomme noe lenger unna. Det ble en 500 meter å gå langs hovedveien til jeg var ved Asdøljuvet. Ikke helt ideelt men jeg visste ikke om noen bedre løsning. Framme ved juvet var det bare å følge skiltingen. Stien var grei å følge. Det startet ganske åpent med en vid dalbunn med masse løvtrær som omsluttet meg. Bladene hadde i stor grad falt av trærne og dekket dalbunnen slik at det var vanskelig å se stien enkelte steder.

Så begynte etter hvert dalen å snevre seg inn, og stien gikk litt på kryss og tvers av elva. Heldigvis er lagd broer for kontrollert kryssing. Det var mye vann i denne elva også, og jeg fikk etter hvert min fulle hyre med å finne steder å gå. Jeg var ikke kledd for vading, og i sekken lå det teknisk utstyr for mange tusen kroner som ikke var sikret mot vannet. Dermed var det uaktuelt å ta noen sjanser. Og på et punkt, trekvart vei opp juvet, hadde jeg ikke lenger noe valg. Elva fylte opp juvbunnen slik at jeg enten måtte vasse uti og jobbe meg opp i elva. Eller så måtte jeg krype opp dalsida og komme meg videre utenfor juvet. Jeg valgte siste løsning. Til min moderate glede så jeg at det var fotspor i leira opp lia, så det var tydelig at andre hadde måttet gjøre det samme. Jeg fikk kravlet meg opp lia til den stien som går på nordsiden av juvet. Det var den jeg hadde tenkt å gå ned igjen. Nå ble også turen opp avsluttet på denne stien. Så det var med andre ord dagens andre juvtur som ble ødelagt av for mye vann i elva. På ingen måte noen tilfredsstillende følelse å måtte avbryte turene på den måten, men det er heller ingen grunn til å ta noen sjanser. Jeg går alene og har få muligheter for hjelp om noe skulle skje.

Jeg tok en tur bortom Asdøltjern og fotograferte litt før jeg gikk ned lia igjen, på stien via Askenbergsetra og ned til hovedveien og bilen.