Temperaturen var i ferd med å krype ned mot 10 kalde. 60 cm snø hadde falt i løpet av romjula. Det meste lå til rette for sesongens første skitur. Det var vel egentlig bare min egen form det kunne stilles spørsmålstegn ved.

Målet for turen var Leitjern, med start på MIF-hytta. Ikke nødvendigvis den enkleste turen å debutere med all den tid den starter med 7 kilometer oppoverbakke, før de samme 7 kilometerne skal kjøres ned igjen.
Siden jeg ikke har noen skiteknikk eller form å vise fram valgte jeg å starte tidlig i grålysninga for å kunne gå mest mulig i fred.
Sporkjøreren hadde akkurat vært ute. I alle fall var det ingen andre som hadde gått før meg i sporet.
Turen startet behagelig med flatt terreng mot østenden av Bremsetjern, før jeg rundet vannet og begynte på stigningene opp mot Hellesetra. Myke stigninger på skrå opp lia her heldigvis. Ved Hellesetra endrer skisporet retning og går mer rett opp lia, så da var det ubønnhørlig slutt på behaget. Ved Kikut var det slutt for armene mine og deretter ble det mye henging på stavene i bakkene oppover. Heldigvis begynte utsikten å bli bra så jeg følte jeg hadde en grei unnskyldning.
En time og et kvarter etter start var jeg oppe ved Leitjern, som førstemann den lørdagen. Det vr bare så vidt det holdt for 5 minutter etterpå møtte jeg en fyr på vei opp da jeg akkurat hadde begynt på returen.
Tilbaketuren gikk i samme spor som opp, men i et helt annet tempo i bakkene. Drøyt to timer etter jeg startet, var jeg tilbake ved bilen. Da hadde jeg gått 14 kilometer og forsert snaut 500 høydemeter.