Året var på hell, og jeg hadde ikke akkurat vært den flinkeste til å trimme vekk ribbefettet fra jula. Sant å si så var jeg vel blitt liggende i sofaen hele romjula, men nå hadde jeg i alle fall bygget opp nok overskudd til å ta meg en liten kveldstur. Jeg tenkte det kunne være morsomt å se hvordan den øvre delen av Lierdalen så ut i mørket. Og et av de beste stedene å få den oversikten er Hørtekollen.


Jeg parkerte bilen på vanlig plass, ved barnehagen i Poverudbyen. Trugene var med, men jeg vurderte snøforholdene til å være greie nok til vanlig fottøy. Regnet også med at noen hadde vært der før meg, slik at jeg slapp å brøyte løype.
Turen startet med den sedvanlige tunge knekkeren til å begynne med. Det var ikke noe problem å gå. Løypa var gått av andre før meg, og det mørket fjernet av synsmuligheter, brakte hodelykta tilbake igjen.
På utsiktspunktet på Hørtekollen ble hodelykta skrudd av slik at lyset fra sivilisasjonen under meg var eneste lyskilde. Sylling lyste godt opp i mørket, men ellers var det bokstavelig talt langt mellom lyspunktene. Tydelig at det er mindre bebyggelse nord i dalen enn det er sør.
Tilbaketuren gikk i samme løype som opp.
Turen var på 4,5 kilometer og varte i halvannen time.