For to år siden var jeg på Tekslehogget for første gang. Det var en fantastisk topp med fremragende utsikt alle veier. Den gang var det midt på sommeren, nå var det 2. juledag. Like fullt var det en utmerket tid for gjensyn. Turen opp til toppen er passe kort, og på sommeren går det sti opp som er enkel å følge.
Jeg kjørte inn til en avmerket parkeringsplass like innunder selve fjellet. Den blir tydeligvis måkt om vinteren også.

Det var for mye snø til at støvler kunne benyttes, og for kronglete mot toppen til at ski er velegnet, så jeg spente på meg trugene og la i vei. De første 200-metrene gikk på flat skogsbilvei, og skremmende nok hadde jeg nådd noe nær makspuls halvveis ned den veien. Da ble det faktisk bedre når motbakkene og skogen begynte for da krevde leting etter stien så mye oppmerksomhet at farten sank betraktelig.

Jeg tror jeg mistet stien på et punkt, men var heldig og kom over et scooterspor som så ut å gå i riktig retning. Det var det jo mye lettere å følge enn å tråkke løype selv i løssnøen.

Jeg merket meg at scootersporet gikk forbi et par steder jeg kjente igjen fra sommerturen for to år siden. Så jeg regnet med at sporet kunne følges mot toppen. Kanskje ikke hele veien opp siden det blir veldig bratt og kronglete det siste stykket hvor stien går opp.

Og ganske riktig så dro sporet rundt fjellet på østsiden, mens stien går nordover, rett opp på fjellet. Jeg hadde ikke lyst til å klyve ut i løssnøen igjen, så jeg fulgte scootersporet så langt jeg turte. Det så ikke ut som det gikk helt til topps, så da jeg var på høyde med den sydligste toppen på hogget måtte jeg ut i løssnøen og forsere østlia opp til toppen. Det var en forholdsvis tung men udramatisk greie, og det tok ikke altfor lang tid før jeg var oppe på snaufjellet.

Tekslehogget kan fra den karakteristiske sydsiden se ut som en sukkertopp, men er faktisk en halv kilometerlang fjellrygg i nord-sydretning. Jeg kom opp helt i sydenden. Det høyeste punktet ligger ganske langt nord på ryggen, så jeg la i vei bortover. Øst- og vestsiden på Tekslehogget er to vidt forskjellige historier. Østsiden er en bratt, men fullt forserbar li, mens vestsiden er et loddrett stup. Jeg travet nær kanten av stupet på vei bort til toppunktet. Heldigvis hadde jeg et elgspor å følge bort. Regnet med at elgen hadde lagt inn god nok sikkerhetsmargin mot å gå utfor stupet, og det gikk helt fint.

På toppunktet har man flott utsikt 360 grader. Blant annet kan man se Jonsknuten, Blefjell, Vegglifjell, Trillemarka, Andersnatten, Norefjell og Finnemarka.

Etter å ha gjort meg ferdig med å beundre utsikten og ta de bildene jeg ønsket bar det ned igjen. Jeg følte at det var litt enklere å velge direkteruta ned, og definitivt kortere.

Det gikk helt fint, og et stykke ned i lia kom jeg også inn på scootersporet igjen og kunne da følge det helt ned til gården ved foten av Tekslehogget. Derfra var det bare en kort tur, uten truger, tilbake til bilen.

Hele turen var på 3,6 kilometer, og den brukte jeg to timer på.