Like nord for Veggli ligger Skagsåsen, og hvis du kjører nordover ser det på et tidspunkt ut som om veien skal gå rakt inn i berget. Men den snor seg rundt ved Kravikfjorden. Denne toppen ville jeg opp på.

Jeg kjørte inn Vergjedalen, og håpte på å kunne få kjøre helt opp til Skagssetra. Kartet indikerte at det kunne være mulig. Men det ble den første av dagens tallrike skuffelser. Veien var stengt helt nede ved Vergjedalen, så det medførte 3 kilometer ekstra trasking hver vei.

Veien var i det minste grei å gå, med jevn, ikke for bratt, stigning opp til setra. Derfra gikk det en dårligere, men like fullt grei skogsbilvei videre, retning Skagsåsen. Stigningen ble merkbart brattere. Jeg fulgte skogsbilveien til den gjorde en nesten 180 graders sving oppe ved Skagsåsen Ø2. Derfra ble det å finne veien videre i terrenget for meg.

Og for et terreng. Her var det tett granskog som skjulte berghammer som skjulte skrent som skjulte stup. Helt håpløst å følge en rett linje i sånt terreng, men jeg fikk nå etter hvert kommet meg opp på snaufjellet, hvor de i alle fall var noenlunde greit å gå.

Jeg kom meg greit opp til første topp, Skagsåsen Ø2, og kunne derfra se Skagsåsen med Skagsåsen Øst mellom. Det var for øvrig god utsikt østover også, utover Trillemarka.
Men jeg måtte videre. Hadde egentlig ikke noe lyst til å ta turen oppom Skagsåsen Øst, men det kronglete terrenget gjorde at jeg automatisk ble ledet dit. Samme utsikten herfra, men nå med fri sikt mot Skagsåsen.

Dermed bar det ned en ny kolle for å kunne komme opp på dagens mål. Jeg ble ledet langt nordover før jeg fant en vei opp på Skagsåsen, men når jeg først hadde kommet meg opp skrentene, var det greit å gå ryggen opp til topps.

Det var en nydelig utsikt på toppen, i alle retninger. Ned Numedal med Senhovd i horisonten. Vestover mot Vegglifjell og Eidsfjellet. Nordover mot Tunhovdfjorden, og Skarpnor, og ikke minst østover med utsyn over Trillemarka, med Norefjell i bakgrunnen.

Returen hadde jeg ikke lyst til å ta i samme trasee som jeg kom, så jeg prøvde å gå i sydvestlig retning ned, og heller gå under Skagsåsen på sydsiden. Dette måtte ganske raskt forkastes, da høye stup hindret videre frammarsj. Dermed ble det å gå nordover før kursen ble satt østover skogsbilveien jeg hadde kommet opp tidligere.

Det ble en utrolig strabasiøs ferd som gikk opp og ned et utall smådaler. Hadde jeg ikke hatt GPS’en med meg tror jeg ikke jeg hadde funnet fram. Men jeg kom meg omsider fram til det stedet jeg forlot skogsbilveien tidligere i dag, helt tom for næring. Men nå var det uansett bare snakk om å gå nedover på grei vei.

Jeg kom meg pent ned til bilen etter en tur på 15 kilometer, som tok 4 timer.

Kart:

Bilder:

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar