I forrige uke var jeg på Gampen. På den turen klarte jeg aldri og få tatt et bilde av hele kollen. Derimot klarte jeg å få flere bilder av Hørtekollen. Så jeg tenkte at dersom jeg stod på Hørtekollen, ville det bli en mulighet for et bilde av Gampen.

 

Været var bra, og jeg kjørte inn til en barnehage i Poverudbyen i Sylling og parkerte bilen der. Det var lørdag så jeg ignorerte skiltene om parkering kun for ansatte og barnehagens besøkende. Barnehagen befinner seg midt i et boligfelt, så man må navigere seg litt gjennom bebyggelsen for å finne stien til Hørtekollen. Men stien er blåmerka, og skilting er på plass, så det gikk lett å finne den. Det er omtrent 250 høydemetre som må tilbakelegges, og i praksis kommer alle de i en god motbakke helt fra start.
Jeg hadde også tenkt å ta med meg Svenskehaugen (495 moh.) på denne turen, så da blåmerka sti svingte mot nord og Hørtekollen etter et kvarters gange, fortsatte jeg rett fram (vestover). Hadde jeg vært litt tålmodigere og fulgt blåmerka sti litt lenger, hadde jeg kommet til et lite tråkk som ville tatt meg rett til Svenskehaugen. Men det var heller ikke noe problem å navigere seg til topps uten stihjelp.

Svensketoppen er ikke noe spektakulært utsiktspunkt, så dersom man ikke er interessert i å ”samle” flest mulig topper, kan den godt droppes. Ned igjen fulgte jeg tråkket og kom inn på den blåmerka stien igjen. Herfra var det 20 minutters gange i småkupert terreng til Hørtekollen. På veien svingte jeg innom Vestre Hørtekollen for å kunne loggføre den også, men heller ikke den gir grunn til langvarig stopp. Hørtekollen derimot har all den utsikten de andre toppene manglet. Lierdalen ligger synlig i hele sin lengde sydover. Og rett under en ligger husene i Sylling, som små Legohus.

For å få et bilde av Gampen, som i og for seg var grunnen til at jeg kom hit, måtte jeg navigere meg litt nordover på kollen for å komme fri av en del vegetasjon som stod i veien. Og selv om jeg er rimelig sikker på at jeg klarte å fange Gampen på et bilde, så var den kollen så lite distinkt i horisonten at jeg ikke helt uten videre kan peke den ut. Uansett så var målet nådd, og jeg ruslet samme vei tilbake til bilen, og kjørte til dagens neste tur.

Turen var på snaut 6 kilometer, og tok drøyt halvannen time.

Dagens andre tur var en tur til en kolle på lista over PF100-toppene i Lier. Jeg tar toppene på østsida av Lierdalen først. Gampen ble besøkt forrige uke, og nå stod Kraftkollen for tur. Kollen ligger rett nord for Tranby, ved gården Kraft. Så jeg kjørte dit, og parkerte på en parkeringsplass lagd for friluftsfolket. Det går blåmerka sti fra parkeringsplassen opp til Kraftkollen, så jeg slapp å navigere meg fram på GPS’en. I likhet med Hørtekollen kommer all stigning opp til Kraftkollen i form av en god stigning helt i starten. Men bakken her var vesentlig kortere enn den nord i dalen. Det passet egentlig greit, for jeg kjente den første turen i beina. Det var uansett ikke mer enn en 10-minutters tur opp til toppen.

Kraftkollen er ikke noe spesielt i seg selv, så jeg bare fortsatte videre på den blåmerka stien som går i en fin runde rundt Kraftkollen. Stien kommer etterhvert over Glasåsen som etter sigende er et fint utsiktspunkt. Det ble en trivelig halvtimes tur i et behagelig terreng.

Glasåsen sviktet ikke. Vestsiden av Glasåsen er i praksis et eneste langt stup, så det er ingen visuelle hindringer den veien. Dermed ligger hele Lierpanoramaet synlig, fra Drammensfjorden i sør til Hørtekollen i nord. Det ble frenetisk fotoaktivitet i en 10-minutters tid før jeg ruslet den siste biten av runden tilbake til bilen.

Turen var snaut 4 kilometer og ble tilbakelagt på en drøy time.