Det ble en kort kjøretur fra garasjen ned til bommen i Andorsrud, hvor turen startet. Turen startet med en lang transportetappe på skogsbilvei, før jeg kunne fortsette i terrenget.

Jeg satte kursen mot Rønnehue, en gammel boplass i skogene her, via Faksåsen. Etter 5 kilometer og diverse høydemetre var jeg framme. Dagens første kolle, Rønnehuåsen, reiste seg i bakant av bygningene. I følge kartet skulle det gå en sti fra Rønnehue opp mot toppen. Jeg fant ikke den med en gang, så jeg ble nødt til å zik-zake meg opp åsen på leting etter stien. Etter hvert fant jeg den, for bare å miste den igjen like etterpå. Den siste hundremeteren mot toppen var stien mulig å følge, og jeg kunne krysse av Rønnehuåsen som besøkt. Det står et trigonometrisk tårn på toppen, og det er i praksis det som er på toppen, foruten vegetasjon. Det er noen glipper i vegetasjonen hvor det er mulig å se litt, men i all hovedsak er utsikten ikke så mye å snakke om.
Neste, og forsåvidt, siste mål på turen var Trytetjernåsen, rett sør for Finntomtåsen / Rønnehuåsen. I praksis er det bare Store Gravdal som skiller disse to åsene, så det handlet bare om å krysse denne på en fornuftig måte. Siden vegetasjonen ikke var så tett, og jeg kunne se målet, la jeg i vei i terrenget. På vei ned Finntomtåsen kom jeg over den gamle boplassen Stallane. Her er det sterkt gjengrodd nå, og ikke annet som viser at det har bodd folk her enn en gammel plog og ei melkebøtte. Det lå et skilt der også, som det kanskje står Stallane på, det var umulig å si med sikkerhet for bokstavene var så slitt at de grenset til det uleselige.
I bunnen av dalen krysset jeg en sti og begynte på veien opp igjen. GPS’en gjorde at jeg kunne holde stø kurs, selv om skogen stod tett her nede. Etter hvert som jeg karret meg oppover, ble det tynnere vegetasjon og enklere å holde visuell oversikt. Og noe jeg så for første gang i år var elg, sogar to. En mor og en kalv travet forbi meg på 20 meters avstand. De hadde dessverre ikke tid til å vente på at jeg fikk fisket fram kameraet og knipset dem. 5 minutter etterpå var jeg på toppen. Selve topplatået var nakent etter hogst, men hogstfeltet gikk ikke vidt nok til at det var noe særlig utsikt fra toppen.

Jeg ruslet ned til Store Gravdal igjen, og fulgte stien østover til Gravdalsvollen, og så veien videre mot Gravdalstjern. Deretter gikk ferden på vestsiden av Svarvaråsen, opp veien forbi Skulkerud og Plassane før jeg var tilbake på Rønnehue. For å slippe å gå fullstendig i mine egne fotspor tilbake til bilen, valgte jeg å følge blåmerka sti til bunnen av Katthusdalen, og derfra på vei forbi Heia og langs Majordammen tilbake til bilen.
Turen var på snaut 20 kilometer, og ble tilbakelagt på fire og en halv time.

Bilder fra turen

[ngg_images source=”galleries” container_ids=”14″ display_type=”photocrati-nextgen_basic_thumbnails” override_thumbnail_settings=”0″ thumbnail_width=”240″ thumbnail_height=”160″ thumbnail_crop=”1″ images_per_page=”20″ number_of_columns=”0″ ajax_pagination=”0″ show_all_in_lightbox=”0″ use_imagebrowser_effect=”0″ show_slideshow_link=”1″ slideshow_link_text=”[Show slideshow]” order_by=”sortorder” order_direction=”ASC” returns=”included” maximum_entity_count=”500″]