Seefeld dag 1

Endelig avreise! Klokka er 3.30 om natten og drosjen har kommet. Det er definitivt altfor tidlig til å stå opp, men så har jeg jo egentlig ikke lagt meg i det hele tatt i natt. Jeg vet jeg kommer til å få svi for det i kveld, men det får heller prøve seg. Jeg har uansett ikke noe spikret program.

Jeg rekker greit Flytoget 4.02, og toget holder skjema som vanlig. Toget er mer eller mindre fullt når det ankommer Gardermoen, så det er tydelig at det er flere som begynner ferien sin nå. Innsjekking og sikkerhetskontroll går greit, så klokka 5.29 står jeg i Tax-free’en, dog uten å handle noe. Det blir en time venting før boarding begynner, og den timen benyttes til å kikke på folk og livet i avgangshallen. 

Flyet forlater landet presis, og de drøye to timene flyturen tar går med til å begynne tilbakebetalingen av tapt søvn fra natta som gikk. Det er sjelden snakk om kvalitetssøvn ombord på fly, men litt smådupping hele tiden gjorde at flyturen var raskt overstått. Det var 33 grader i Münc

hen da vi landet, så ikke noe galt med sommertemperaturen der. Jeg fikk karret til meg bagasjen min, og toget mot området hvor bilutleierne holder til. Der var det et salig kaos av folk som skulle hente bestilte biler. Særlig foran skrankene til de store utleiefirmaene var det elleville køer. Jeg hadde «heldigvis» bestilt fra InterRent, og der var det bare et par stykker foran meg i køen. Jeg fikk med andre ord bilen raskt, det var forøvrig en Opel Astra, og kunne dra fornøyd avgårde.

Første, og siste, delmål på bilturen var Garmisch-Partenkirchen. Jeg valgte østlige ring rundt München for jeg har kjørt den før, og regnet med at det skulle gå greit å gjenskape ruta fra forrige gang jeg var i Garmisch. Det klarte jeg forsåvidt også, men ble noe heftet av kø på grunn av veiarbeid helt syd i München. Da det var tilbakelagt gikk det som en lek sydover. Temperaturen holdt seg over 30 grader til tross for at jeg nå var inne i alpene. Jeg hadde forsåvidt ikke noe stort program i Garmisch, men hadde tenkt å stoppe borte ved hoppbakken for å ta noen bilder. Men da jeg kom dit var det så mye fok der at det var umulig å få satt fra seg bilen, så jeg bare snudde og reiste videre, Jeg har tross alt vært i den hoppbakken tidligere. 

Da var neste mål Parkhotel i Seefeld, mitt hjem de neste 5 nettene. Det er ikke langt fra Garmisch-Partenkirchen til Seefeld, så den biten gikk vel unna på en halvtimes tid. Parkhotel var et koselig hotel litt utenfor sentrum, hvor alle de «hippe» hotellene ligger. Men jeg hadde uansett ikke tenkt til å bruke mer enn nødvendig av reisekassa på losjien, så dette holdt for meg. Det var uansett ikke mer enn 3-4 minutter å gå til sentrum. 

Den første dagen handlet det uansett ikke om annet enn å gjøre seg kjent med omgivelsene, så det ble et par-tre timer med trasking i sentrum og nær omegn. Det begrenset seg etterhvert selv hvor lenge det var mulig å holde på ute, for det fine været det hadde vært tidligere på dagen forsvant som dugg for sola. Først var det noen som skrudde av lyset ute, og så begynte det å regne i tillegg. Først bare lett yr, men så raskt tiltagende til styrtregn. Da kom tordenen også, så da var det bare å komme seg i hus. 

Og mer skjedde det ikke den dagen. Jeg gikk i dørken omtrent så fort jeg fikk lagt meg ned på senga.