Lysere og varmere tider. Det er på tide å endre friluftslivet noe. I fjor handlet det meste om relativt intense turer med mye gange og lite rasting. Grunnutrustninga i sekken bestod bare av en tørr genser, et føstehjelpsskrin og en flaske sportsdrik. Ny grunnutrustning har alle de tidligere tingene, men har i tillegg fått besøk av en øks, en primus, et liggeunderlag, en hengekøye, et multiverktøy, en svartkjele, en kopp og et glass pulverkaffe. Etter hvert kommer det nok også litt fiskesaker med. Med andre ord blir nok friluftsåret 2017 preget av mer ro og kos enn 2016 ble.

Men større utrustning krever også større sekk. 30-literen blir erstattet av en 60-liter, damemodell av alle ting. Jeg vet ikke helt hvor i bestillingsprosessen jeg sviktet, men en damemodell ble nå en gang anskaffet. De rosa båndene på sekken burde vel uansett ha sagt meg noe.
Første turmål med ny utrustning ble Høgåsen, i nærheten av Sponevollen i Modum kommune. Jeg kjørte inn Elgtjernsveien fra Geithus. Det er en fin parkeringsplass innerst i veien, nær Sponevollen, men jeg skulle ikke så langt inn. Siden det var vinter var jeg avhengig av at det var brøytet lommer langs veien hvor jeg kunne parkere. Jeg fant ei fin lomme på høyde med Høgåsen, så jeg satte fra meg bilen der. Utvalget av stier er heller dårlig om vinteren så det ble truger på og GPS-kurs mot målet.

Første delen av turen gikk i nordvendt skråning som ikke ser sola for ofte, så her var det relativt mye og løs snø. Vinteren var ikke spesielt snørik så en dybde på en halv til trekvart meter må i denne sammenhengen sies å være mye.

Terrenget var kronglete, i alle fall når jeg fulgte direktekursen ganske slavisk. Etter halvannen kilometer kom jeg til det lille vannet Kroktjern. Derfra er det bare en snau halv kilometer til toppen av Høgåsen.

Jeg blinket meg ut en fin plass ved vannkanten hvor jeg kunne teste de nye tinga i sekken, men først ville jeg ta turen opp på Høgåsen. Jeg la fra meg sekken ved vannet, og tok bare med meg fotoapparatet. Det var greit å gå mot toppen. Et stort hogstfelt på åsen gjorde at ting ble oversiktlig og greit navigerbart. Man kan naturligvis mene hva man vil om hogstfelt, men god utsikt gir de. Og her medførte det utsikt i de fleste retninger – og for en utsikt. For en ås det nesten ikke er mulig å finne på kartet, å ha en utsikt som kan måle seg med det meste av topper i Finnemarka, det var en herlig overraskelse. Utsikten sørøstover mot Glitre og omkringliggende herligheter er formidabel. Ved foten av Høgåsen på sørsiden ligger jo forresten Svarvestolen, DNT Drammens ubetjente turisthytte.
Utsikten nordvestover mot Norefjell og Vassfaret står heller ikke noe tilbake for utsikten sørover. Jeg knipset i vei og ruslet etter hvert oppstemt tilbake til sekken.

Rasteplassen ved sekken var preget av mye gammel og til dels død skog, så jeg bestemte meg for å spare primusen og heller satse på et bål. Øksa ble funnet fram fra sekken, og jeg fikk hogd meg en del god ved. Øksa jeg bruker er lagd av morfar, så den har affeksjonsverdi. Desto mer gledelig da at den fungerte helt utmerket.

Bålet fikk jeg greit fyr på, selv om litt uoppmerksomhet fra min side gjorde at jeg måtte bruke to fyrstikker. Jeg fylte kjelen med snø, fikk den over bålet og etter noen minutter hadde jeg kokende vann til pulverkaffen.

Været var nydelig, og med magen full av kaffe, var det bare å rulle ut liggeunderlaget og nyte sola. Varmen fra bålet gjorde at det var mulig å sole seg i bar overkropp. Jeg følte det ble noe putinsk over poseringa, men bar overkropp i første halvdel av mars er uansett ikke å forakte.

Det var en usedvanlig ro oppe ved Kroktjern. Snøen gjorde at det ikke var noen lyder fra vann. Og det var også veldig lite fugler å høre. Stillheten gjorde at jeg falt inn i en døs, og slik ble jeg liggende noen timer, helt til sola forsvant bak skyene. Størrelsen på skyene tydet på at sola ikke hadde noen mulighet til å returnere med det første, så jeg pakket sammen og ruslet tilbake mot bilen. Da var det bare å følge egne trugespor tilbake.

Turen var på 5,8 kilometer og ble tilbakelagt på nærmere 5 timer, inklusiv rast. Og damemodell av tursekken fungerte helt utmerket. Den blir nok med på flere turer.