For å kunne sette endelig strek for trugesesongen, bestemte jeg meg for å oppsøke de lavereliggende områdene av Finnemarka. Nede i det sørvestre hjørnet, mot Hokksund, er det et slikt område.

Jeg kjørte inn Slettbakkveien, mot Kolbrekvannet. Rundt en halv kilometer fra vannet var det ikke mulig å kjøre lenger på grunn av en stengt bom. Herfra ble det tur til fots.

I sydenden av Kolbrekvannet tok jeg av på en skogsbilvei som går nordover langs vestsiden av vannet. Den går opp mot Kjøkkenåsen som var dagens første mål. Veien opphører ved foten av åsen, så den siste delen måtte jeg forsere i terrenget.

Det er ikke vid utsikt fra toppen av Kjøkkenåsen, men et par glipper i vegetasjonen gir utsikt over eikerbygdene sørover og mot Sigdal nordover.

Neste mål på turen var Harastokkåsen. For å komme dit gikk jeg først tilbake ned skogsbilveien til sydenden av Kolbrekvannet hvor jeg fortsatte på Slettbakkveien. Jeg passerte Svrttjern og fortsatte sydover på veien langs østsiden av Lauvtjernet. I sørenden av vannet måtte jeg navigere meg gjennom et stisystem som trolig bare blir større og større. Jeg befant meg nå rett ovenfor det nye Harastokk-byggefeltet i Hokksund, så det ble ganske sivilisert en stund. Mange folk var ute på tur, både med og uten hund.

Toppunktet på Harastokkåsen har ingen utsikt. Mulig det er noe bedre litt lenger sørvest på kollen, men det undersøkte jeg ikke nærmere.

Siste topp for dagen var Krukekollen. Den ligger nordvest for Harastokkåsen, en drøy kilometer unna i luftlinje. Det var ingen stier jeg kunne følge uten å gå lange omveier, så da ble det å navigere seg fram i terrenget. Mellom Harastokkåsen og Krukekollen ligger Damåsen, som gav meg et fint høydedrag å navigere etter.

I bunnen av Krukekollen tok jeg sats og stålsatte meg for en skikkelig økt rett opp ura i lia, men jeg hadde ikke gått mer enn 100 meter før jeg krysset en sti. Den var ikke merket av på kartet, men jeg tok en sjans på å følge den siden retningen den gikk var fristende. Og den gikk til topps.

Det høyeste punktet på Krukekollen har heller ikke noen utsikt, men her sendte jeg opp drona over tretoppene for å få tatt noen bilder.

Ned fra kollen fulgte jeg den samme stien jeg fant på vei opp ned til dalen mellom Damåsen og Krukekollen. Der nede går det en sti mot vestsiden av Lauvtjernet. Det ligger mye hytter rundt vannet, så det er ordnede forhold med tanke på veier og tilkomst. Så jeg tok veien langs hyttene og fulgte den tilbake til Slettbakkveien hvor jeg hadde vært tidligere på turen. Derfra og til bilen var det bare kjente veier under føttene.

Turen var på 12,5 kilometer, og den brukte jeg 3,5 timer på.

 

Bilder fra turen