Målet for den første turen i Tromsø var fjellet Fløya. På vei dit kommer man forbi det kjente utsiktspunktet Fjellstua, som for de fleste er et mål i seg selv.

I og med at jeg bodde i Tromsø sentrum, ville det bli en liten anmarsj mot stigningene på den andre siden av sundet. Jeg la turen langs kaia opp mot Tromsøbrua, og gikk så over denne. Det ble en ørliten tur over den brua. jeg vet ikke hvor lang den er, men en del hundre meter er den nok. På andre siden av brua gikk jeg rett på Tromsdalen kirke, eller Ishavskatedralen som den er mer kjent som.

Det ble litt snoing gjennom bebyggelsen i Tromsdalen før jeg kom til det stedet hvor stien opp til Fjellstua begynner, men det var godt merket så det var ingen problemer med å finne fram.

Til å begynne med går stien opp på et naturlig underlag, men etter den første svingen tar sherpatrappene over. Det er 1200 trinn i tallet, som gjør det enkelt å ta seg opp de drøyt 250 høydemeterene det er mellom nederste og øverste trinn. Skjønt enkelt og enkelt fru Blom, beina mine er ikke vant til den monotone gangen en trapp er, så jeg følte meg mer sliten ved Fjellstua enn høyden og distansen skulle tilsi. Men ved å riste litt løs og ta en pause for å fotgrafere litt, så hentet jeg meg greit inn.

Jeg var naturligvis ikke ferdig med turen ved Fjellstua. Jeg skulle videre inn i terrenget til Fløya. Fra Fjellstua så jeg to ting om veien videre, det første var at fra nå av ville turen gå videre i et betydelig slakere terreng, og det andre var jeg risikerte å gå rett inn i tåka. Det var greit turvær, men skylaget hang lavt, og ved rundt 500 moh. bar det ubønnhørlig inn i tåka. Jeg valgte uansett å fortsette, for jeg hadde sikt ca. 100 meter framover og stien jeg gikk på var velgått og lett å følge. Men med så redusert sikt reduseres turen fra å være en opplevelses- og inntrykkstur til å bare bli en ren treningsøkt.

Jeg kom meg nå opp til Fløya snaut 2 kilometer etter jeg forlot Fjellstua, men jeg så ingenting på toppen, så jeg gikk raskt ned igjen mot Fjellstua. Hadde det vært fint vær ville jeg nok kanskje prøvd meg på neste topp også. Bønntuva ligger som en forlengelse av den ryggen jeg hadde gått på i hele dag, og er drøyt 100 meter høyere enn Fløya. Men været var som det var, så da snudde jeg og gikk ned igjen.

Det ble samme vei ned som opp, og det var betraktelig mer folksomt i trappene nå enn det var da jeg gikk opp. Det er fordelen med å være tidlig ute, med mindre man liker å møte hauger med folk.

På vei mot hotellet la jeg en liten omvei om Alfheim stadion slik at jeg i alle fall kan si at jeg har vært der, selv om det ikke ble noen fotballkamp på meg denne helga.

Kart:

Bilder:

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar