Innlegg

Dette skulle bli en perfeksjonert utgave av turen jeg gikk 23. juni. Perfeksjonert i den forstand at jeg nå hadde alle intensjoner om å gå over alle Eggekollene, og ikke bare følge lysløypa under.

Turen startet fra Eggevollen, med den sedvanlige friske oppstigningen til Storsteinsfjell. På 2 kilometer stiger man 200 meter, og får virkelig vekket søvnige bein til live.

På Storsteinsfjell har man mulighet til å gjøre et valg på veien videre mot Skimten. Forrige gang tok jeg den nordlige stien, som ender opp i nordenden av Skimtvann. Nå hadde jeg lyst til å prøve den sørlige stien, som går via Eikdammen og ender opp i sørenden av Skimtvann.
Jeg tror jeg vil konkludere med at det var et godt valg. Synes terrenget var mer gjennomført koselig å gå i her, og man får muligheten til å ta en dukkert i Eikdammen, om det skulle friste.

Ved Skimtvann følger man bare blåmerka sti nordover til Skimten.

Ned fra Skimten, mot Eiksetra, er det skiløypa man følger. Siden jeg skulle gå rundt Garsjø, så var det mest hensiktsmessig å velge «flat løype» framfor «bratt løype» når man kommer til det veivalget. For de som ikke vil gå runden om Garsjø, så vil det være hensiktsmessig å velge bratt løype ned til Eiksetra. Jeg tok da flat løype i retning Solvang, og fulgte et traktorspor til veien som går rundt det vestlige av Garsjø.
Denne delen av hele turen er kanskje den minst spennende. Den gir vel egentlig ikke annet enn en ny mulighet til et bad, eller en mulighet til å gå i litt flatt terreng. Tror kanskje jeg dropper den neste gang, og heller går direkte til Eiksetra og over Martinsløkka.
Men denne gangen gikk jeg nå runden rundt vannet og endte opp i lysløypa i utkanten av Martinsløkka.

Jeg fulgte lysløypa et lite stykke nedover mot Eggevollen, helt til stedet hvor den blåmerka stien over Eggekollene tar av. Da startet en ny frisk stigning opp mot Storkollen. Det gikk tålelig bra fram til Midtre Storkollen, men mellom Midtre Storkollen og Storkollen, var kroppen sluttkjørt. Herfra og ut ble kroppen satt i sparemodus, og det ble bare rolig listing opp motbakkene. Men jeg kom meg smått om senn over alle Eggekollene, og det var heller ikke verre stilt med meg enn at jeg tok avstikkeren ut til Øksnekollen, og den utsikten det er der.

Ned fra Øksnekollen til Eikseterveien fulgte jeg først grei sti gjennom et større hogstfelt, deretter fulgte jeg i sporene til maskinene som har skapt dette hogstfeltet. Det var tørt og fint nå, men av erfaring så kan slike spor være usedvanlig gjørmete å følge i nedbørsperioder.

De siste hundre meterne gikk på vei tilbake til Eggevollen.

Dette er muligens en av de morsomste turene i Finnemarka. Tror jeg skal kutte ut Garsjø neste gang. Den gir i mine øyne ikke turen noen særlig ekstra kvaliteter, og da kan det hende at kreftene holder helt inn.

Kart:

Bilder: